Sentret i kjøpstaden Bragernes lå mellom Øvre Sund og dagens Gamle Kirkeplass. Den øvre delen av sentrum brant i 1838, men da mange betydelige kjøpmenn hadde tilhold her ble området raskt bygget opp igjen, og husene langs Øvre Storgate fikk en enhetlig utforming preget av sen-empirens stiluttrykk. Kulturmiljøet er den dag i dag en god representant for den såkalte Biedermeier-perioden i norsk trehusarkitektur.
Den gamle Kongevei fra Christiania kom ned til elva der Strømsgata ligger i dag, i området som er kalt Øvre Sund. Navnet Øvre Sund ble først tatt i bruk på 1800-tallet og er det man kalte denne elvestrekningen som var det vanlige overfartsstedet over Drammenselva. Dette stedet ble brukt på grunn av den korte avstanden over elva, mellom Sundhauggata på sydbredden og Øvre Sund/Strømsgata på nordbredden. Fra middelalderen oppstod her et ferjested som ble i kontinuerlig bruk frem til at ferjevirksomheten ble nedlagt i 1955. Det kan nevnes at overfarten på 1940-tallet var begrenset til arbeidere som skulle til og fra arbeid på Grønland. Senere industriutvikling med nye krav til kaidybder og etablering av jernbane førte utviklingen til andre bydeler og gjorde at området rundt Øvre Sund ble i stor grad liggende urørt.
Områdestrukturen preges av et selvgrodd bebyggelsesmønster, formet ut fra en bytradisjon som ikke er påvirket av de senere nasjonale byggebestemmelsene, siden den første bygningsloven for hele landet kom først i 1845. Området har velbevarte handelsgårder mot gate og uthus og sjøboder innover på eiendommen som sammen utgjør et helhetlig bygningsmiljø som fortsatt relaterer seg til Drammenselva. Her finnes der strandsoner med det opprinnelige elveløp, gamle kaifronter og brygger som stammer fra den førindustrialiserte kjøpstaden.
Faglige råd for forvaltning
Generelle råd
De etterfølgende faglige rådene skal bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i forvaltningen av kulturmiljøet. Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder både hensyn til viktige enkeltbygg, kulturminner, grøntområder og kulturlag innenfor kulturmiljøet samt landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.
Kommunen kan bruke rådene som bestemmelser i kommune-, område- eller detaljplaner. I det tilfelle kan det være hensiktsmessig at anbefalingen «bør» erstattes av «skal». Dette vil gjøre rådene juridisk bindende, og bidra til å sikre en god forvaltning av kulturmiljøverdiene.
Landskapsnivå
- Utbygging og utfylling av sjø- og havneområder som visuelt og funksjonelt skiller den historiske byen fra sjøen bør unngås.
- Elveløpet med sidearealer og elvestryk bør bevares.
- Gateløp som er åpne mot sjøen bør ikke lukkes igjen.
- Innen området bør terreng og vegetasjon bevares og eksisterende naturtyper bør ivaretas.
- Innenfor området bør eksisterende stedegen vegetasjon ivaretas.
- Tak bør vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved eventuelle nybygg og ombygginger bør tekniske anlegg, som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m., integreres i den arkitektoniske utformingen.
- Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Områdenivå
- Ved brann eller annen uopprettelig skade bør ny bebyggelse gjenoppbygges som rekonstruksjoner på dokumentert grunnlag.
- I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.
- Utfylling av tomtearealer anses som uheldig tiltak som svekker lesbarheten og opplevelsen av det historiske bebyggelsesmønsteret.
- I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. - - Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.
- Eiendoms- og tomtestruktur bør gi føringer for den prinsipielle bebyggelsesstrukturen. Der den historiske tomtestrukturen slås sammen er det viktig at den uttrykker seg i fasadenes inndeling og rytme.
- Gater og smug bør ikke bygges igjen da dette vil forringe områdets historiske karakter og lesbarhet.
Objektnivå
- Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer. Originale bygningsdeler bør bevares, dersom disse er tapt bør de rekonstrueres etter historiske forbilder.
- Riving av trehus bør unngås.
- Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. Eventuell oppføring av tilbygg bør tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne.
- Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken.
- Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.
Elementnivå
- Eksisterende elementer som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
- Eksisterende gatebelegg, gatemøblering og elementer som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
- Tekniske innretninger, herunder også skilt og reklame, bør gis en diskret utforming og ha en plassering, materialbruk og fargevalg som harmonerer med områdets karakter.