Kulturmiljøet Vestsiden formidler viktige trekk ved gruvebyen Kongsberg. Her lå sentrum av gruvebyen, med blant annet Kirke, kontorbygninger, boliger for bergarbeiderne, også med tilknytning til løkkeområder, og myntverk. Vestsiden er anlagt av kong Christian IV i 1624 etter klassisismens idealer. Planen består av et rutenettmønster bestående av 3 langgater og 7 tverrgater. På Vestsiden lå gruveselskapet Kongsberg Sølvverk og underselskapet Den Kongelige Mynt, fra 1686.
Kirketorvet ble anlagt utover i 1630-årene på det høyeste punktet nordvest i byen. Her ligger kirken, innviet i 1761, som er en av landets største. Den er bygget i barokkstil, men er også rik på rokokkoutsmykninger. Torvet er i dag omgitt av viktige offentlige bygninger; Bergseminaret (1786), verdens første høyskole for bergvitenskap, opprettet 1757, Naufgården (med bygningselementer fra 1630-tallet og frem til 1752), Sølvverkets gamle kontorbygg (1816) og gamle Kongsberg rådhus (1864).
Sørover fra kirken og «kongens gård», arealet hvor en i dag finner Kongsberg Rådhus, lå bergfunksjonærenes større bygninger, så fulgte berggesellenes små og enklere bygninger. Senere tiders bergarbeiderboliger (17- og 1800-tallet) finnes ennå i på- og ombygget tilstand samme sted. Mesteparten av den karakteristiske trehusbebyggelsen domineres av klassisisme og sveitserstil, dvs. perioden mellom 1780 og 1920. Noen endringer har forekommet gjennom modernisering, spesielt etter storbrannen i 1810. Murgårdene i Storgata, nord i området, vitner om murtvangen som ble innført i den sentrale delen av byen i 1904.
Faglige råd for forvaltning
Generelle råd
De etterfølgende faglige rådene skal bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i forvaltningen av kulturmiljøet. Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder både hensyn til viktige enkeltbygg, kulturminner, grøntområder og kulturlag innenfor kulturmiljøet samt landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.
Kommunen kan bruke rådene som bestemmelser i kommune-, område- eller detaljplaner. I det tilfelle kan det være hensiktsmessig at anbefalingen «bør» erstattes av «skal». Dette vil gjøre rådene juridisk bindende, og bidra til å sikre en god forvaltning av kulturmiljøverdiene.
Landskapsnivå
•Siktlinjer fra Kongsberg kirke til Spennings gate bør ivaretas.
• Innenfor området bør eksisterende stedegen vegetasjon ivaretas.
• Tak bør vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved eventuelle nybygg og ombygginger bør tekniske anlegg som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m. integreres i den arkitektoniske utformingen.
• Landemerker som er karakteriserende for bysilhuetten bør ivaretas.
• Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til tiltakets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Områdenivå
• I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.
• Eksisterende bebyggelsesmønster bør opprettholdes.
• Gater og smug bør ikke bygges igjen da dette vil forringe områdets historiske karakter og lesbarhet.
• Bebyggelsesmønsteret, torgene, og gatestrukturen er en viktig del av områdets historie og bør bevares og videreføres.
Objektnivå
• Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer. Originale bygningsdeler bør bevares, dersom disse er tapt bør de rekonstrueres etter historiske forbilder.
• Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets verdi, egenart og integritet, kan det gjennomføres byreparasjon, tilbakeføring og gjenoppbygging av bygninger som viderefører den lokale, historiske byggeskikken og ivaretar miljøets egenart.
• Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. Ved eventuell oppføring av tilbygg bør tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne.
• Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.
Elementnivå
• Eksisterende gatebelegg, gatemøblering og elementer som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
• Nytt gatebelegg, gatemøblering og elementer som innføres i området bør utformes i henhold til historisk forbilde som samsvarer med områdets stedegne karakter.
• Tekniske innretninger, herunder også skilt og reklame, bør gis en diskret utforming og ha en plassering, materialbruk og fargevalg som harmonerer med områdets karakter.
• Eksisterende logoer og skilt av kulturhistorisk betydning bør sikres. Nye skilt bør utformes med utgangspunkt i områdets historie.
• Hageareal og verdifulle trær bør bevares.