Selve Hamar krematorium ligger i utkanten av Sagatunområdet, som er et bynært villaområde utbygget fra 1900 og frem til ca. 1940 i forskjellige stilarter. Planmønsteret for området er en konseptualistisk fortolkning av hagebyelementet i Pedersens Hamarplan fra 1922.
Krematoriet er tegnet av arkitekt Rolf Prag, og var vinnerutkastet i en arkitektkonkurranse for Hamar krematorium i 1936. Bygget ble oppført mellom 1936 og 1939 og er i funksjonalistisk stil. Planen har en enkel rektangulær form, hvor seremonirommet fyller størstedelen av grunnflata. Rommet lyses opp av høye, smale vinduer langs begge langsidene av bygget. Bygningen bæres av rammer i betong som er synlig på sideveggene fra utsiden, og i taket innvendig. Frontpartiet er enkelt utformet som en spaltet kube, med et enkelt kors rett over inngangspartiet. Frontpartiet er noe høyere enn hovedvolumet.
Krematoriet fikk et påbygg på 70-tallet, som også var tegnet av Prag. Dette var et av Prags siste prosjekt. Om man ser bort fra tilbygget gjenspeiler materialer og stil i bygningen en relativt høy grad av autentisitet fra det opprinnelige bygget av 1936. Tekniske løsninger i bygningen møter ikke krav som i dag stilles i forbindelse med drift, og det er i 2009 i gang utredning om bygging av ny kremasjonsovn. Seremonirommet i krematoriet er et av distriktets vakreste, med dekorasjoner i form av veggmalerier av maleren Per Vigeland (1904-1968).
Det er fremdeles mye bruk av seremonirommet i krematoriet; Gravlunden er også i bruk.
På vestsiden av krematoriet har Prag tegnet en rekke by-villaer. Disse er oppført i tre, og i funksjonalistisk stil. Et hovedskille i plantypene for disse villaene går mellom de som er organisert i en etasje med kjeller og de som er organisert i to etasjer. Av disse er sistnevnte den vanligste, både innenfor aktuelle område, som i Prags arbeid for øvrig.
Typisk for den to-etasjes funkisvillaen som er representert i området ved Krematoriet er at den tar utgangspunkt i en kubistisk etter svakt rektangulær form, har valmet tak, og står som et markant bygg i omgivelsene. Ofte er grunnformen og symmetrien utfordret ved utbygg, for eksempel av inngangsparti og veranda. Innenfor området er det også representert en-etasjes funkisvillaer. Disse har en mer intim karakter enn de på to etasjer.
Sammen med øvrig bebyggelse på Sagatun inngår husene tegnet av Prag i et helhetlig og velfungerende boligmiljø.