Domkirkeodden er vernet etter Kulturminneloven som automatisk fredet middelaldergrunn. Restriksjoner gjelder særlig tiltak i grunnen, men også i en viss grad for tiltak over bakken. Arealet for middelalderens byutbredelse er påvist på bakgrunn av forskjellige arkeologiske undersøkelser opp gjennom tidene. Undersøkelsene er ikke fullstendige, og fortsetter med ujevne mellomrom på ulike deler av området.
Mynter er slått her på midten av 1000 – tallet. Byen grodde fram langs de tre gatene Biskopstrede, Grønnegate og Klosterstrede, som møttes ved bispegården
Bispesetet ble opprettet 1152. Byen har antagelig vært en av de minste i sin samtid til tross for sin status i innladet. Fra rundt 1300 – tallet opplevde byen tilbakegang, bl.a. gjennom den Svenske hærens ødeleggelser i 1567. Byen mistet handelsrettighetene og ble nedlagt i 1587.
På Domkirkeodden er lokalisert Hedmarksmuseet med Storhamarlåven og vernebygget over domkirkeruinene - Hamardomen. Arbeidene representerer en arkitektur i verdensklasse av arkitekt Sverre Fehn. Vernebygget over domkirkeruinene er et modernistisk byggverk som også er av høy internasjonal klasse. Bygningen er oppført med bærekonstruksjon i stål og en utvendig kledning i fuget glass, nesten som en kravellbygget båt. Vernebygget er utformet av arkitekt Kjell Lund.