Kongsvinger festning ble anlagt for å beskytte den gamle ferdselsåren fra Midt-Sverige inn i Sør Norge. Festningens første anlegg skriver seg fra 1682. Den ligger på en høyde ovenfor Øvrebyen.
Kongsvinger festnings forgjenger Vinger skanse hadde vist sin nytte under Gyldenløvefeiden i 1675-1679 (Den skånske krig), men var for svak overfor en fiende med beleiringsartilleri. En utbygging og forsterkning var derfor nødvendig.
Byggingen av den nye festningen, som er utformet som en uregelmessig stjerne, må ha startet kort tid etter at kong Christian V hadde godkjent et forenklet forslag til utforming den 8. oktober 1681. Bygningene er reist i flere perioder frem til slutten av 1700-tallet. Som følge av denne utbyggingen byttet Skansen nevn til Kongsvinger festning.
På 1700-tallet ble festningen påbygd med flere nye bygg, deriblant kasernen og arsenalet. De nye bygningene var høyere og mindre solide en de eldre bygningene. I denne perioden endret festningen karakter fra å være en rent strategisk festning, til å bli et militært deposted.
Under Napoleonskrigen i 1808-1814, da Danmark-Norge og Sverige sto på hver sin side av Krigen, ble man på nytt bevisst på at festningen kunne bli utsatt for angrep østfra. I denne perioden ble festingen utvidet med de tre skansene «Se til høyre», «Prins Fredrik» og «Norske løve».
I forkant av unionsoppløsningen med Sverige i 1905 spilte Kongsvinger festning en sentral rolle i forsvarsplanen. Det ble bygget to nye fort i nærheten av festningen, Vardåsen og Gullbekkåsen. I motsetning fra de mange andre grensebefestninger, ble ikke Kongsvinger festning demolert etter unionsoppløsningen.
Etter andre verdenskrig holdt Artilleriets befalsskole til her frem til 1959. Etter dette har Akershus Heimevernsdistrikt hatt kommando på Kongsvinger festning.
Festningen inngår i ”Landsverneplan for Forsvaret”, og ble fredet av Riksantikvaren november 2009. Fredningen omfatter festningen med bygninger, bastioner, og murer, samt forterrenget med veier og plasser. Videre vernes utenverkene Tråstad, ”Se til høyre”, ”Prins Fredrik” og «Norske Løve», samt alle spor etter militær aktivitet.
Deler av festningens forterreng, bl.a. mellom festningen og grensen for reguleringsplanen for Øvrebyen, ble fredet av Riksantikvaren i 1971. (Område 1A og 1B i utkast til reguleringsplan for Øvrebyen).