Nygårdsparken ble anlagt etter initiativ fra legene Joachim Georg Wiesener og Klaus Hansen, som stiftet Nygaards Parkselskap i 1880. Den er utformet i engelsk landskapsstil, etter en konkurranse vunnet av den danske gartneren S. Lund Leiberg, og ble finansiert av Brennevinssamlaget. Parken åpnet i 1885. Den har en rik vegetasjon, med varmekjære løvtrær, store rododendron, og Kamtsjatkabøk og Cotoneaster Frigida har sitt eneste voksested i Norge her i parken. I 1918 ble Sophus Madsens skulptur Morgendemring oppstilt her, og i 1923 ble bronsegruppen ”Jomfruen og enhjørningen” av Emanuel Vigeland avduket.
Zoologisk museum (del av de Naturhistoriske Samlinger) ble fullført i 1865, tegnet av den danske arkitekten J. H. Nebelung. Det er en markant ”fondbygning” for enden av Christies gate med en halsirkelformet plass foran – et viktig trekk i bybildet. Selve museet har en inngangsdel som har vært uforandret siden åpningen i 1866.
Botanisk hage er en hage på 9 dekar, anlagt i 1897-99 av konservator (senere direktør) ved Bergen Museum Jørgen Brunchorst. Den inneholder rundt 400 norske og 300 utenlandske planer, samt busker og trær. Veksthuset ble skjenket som gave til museet av Conrad Mohr og sto ferdig i 1901. Det har et palmehus i midten som er 10m høyt samt to lave fløybygninger.
”Geofysen”, egentlig Geofysisk institutt, ble bygget i 1928 for midler donert fra Bergen bys innbyggere. Det er en markant avslutning på universitetsområdet i syd mot Florida og Nygårdsbroen.