Området var i middelalderen del av Munkeliv klosters eiendom, og etter reformasjonen del av Bergens takmark, der byens innbyggere kunne ha dyr på beite, hente ved etc. Møhlenpris har navn etter den bergenske storkjøpmannen Jørgen Thormøhlen. I 1678 fikk han festekontrakt på området, og her anla han en rekke industrivirksomheter, bl.a. trankokeri, reperbane og oljemølle. De fleste fikk imidlertid et ganske kort liv, og ble avviklet etter Thormøhlens konkurs. Da området ble innlemmet i Bergen kommune 1877, lå det en reperbane og et par lyststeder her, ellers stort sett beitemarker. Rett etter startet den bymessige utbyggingen. Området fikk en enkel rutenettsregulering, mens Olaf Ryes vei i skråningen ned fra Nygårdshøyden ga bedre forbindelse til resten av byen. De følgende tiårene ble Møhlenpris, og da, bygget ut med 3-4 etasjers murleiegårder. Mye av bebyggelsen, særlig kvartalene nærmest Nygårdsparken, fikk et ganske fornemt preg. I området langs sjøen ble det også etablert noe industri, med Mjellem & Karlsens verft som den viktigste virksomheten. Ved sørøstenden av området ble Møhlenpris idrettsplass anlagt 1899. Som ellers i byen medførte byggekrakket i 1899 en pause i utbyggingen; rundt halvparten av tomtene var da bebygget. Da byggevirksomheten tok seg opp igjen et tiår senere førte nye lovbestemmelser til at mange av husene ble bygget lavere enn før, ofte kun i to etasjer. Bolignøden etter bybrannen i 1916 førte til at kommunen gikk inn og bygget store boliganlegg. Andre viktige anlegg var Møhlenpris skole fra 1912 og Trikkehallen fra samme tid. Møhlenpris var stort sett ferdig utbygget i 1920-årene. Siden har endringene stort sett skjedd i ytterkantene av området. I nord ble Puddefjordsbroen bygget 1956. Nye veianlegg i forbindelse med den, og tunneler under Nygårdshøyden førte på 1980- og 90-tallet til at den nordligste rekken med kvartaler ble revet. I motsatt ende av Møhlenpris har det etter år 2000 vært en viss utbygging på tidligere verfts- og industritomter.
Området
Det geometriske prinsippet for bebyggelsesstrukturen i området er rektangulære kvartaler på 40 x 60 meter. Kvartalenes Lengderetningen ligger langs kotene i det svakt skrånende terrenget mellom Damsgårdsundet og Nygårdshøyden. Dette gir et strengt rettvinklet gatenett som avgrenser og bidrar til områdets egenkarakter.
Bebyggelsen
De eldste gårdene er fra siste halvdel av 1800-tallet og ligger i de to rekkene av kvartaler mot Nygårdshøyden, og avgrenses mot sydvest av Professor Hansteens gate Bebyggelsen her er hovedsakelig oppført i nyrenessanse i 3 etasjer med trange bakgårder. Noen av bygningene er sammenhengende trehus i to etasjer i enkel sveitserstil.På nedsiden av Professor Hansteens gate ligger det 3 kvartaler med bebyggelse i nordisk nybarokk, hvor kvartalene åpner seg mot sydvest. Mot Sotraveien i nordvest er det kommet til ny bebyggelse som bryter med områdets karakter i både skala og volum.