Historikk
Odda og Tyssedal var destinasjoner for turisme på 1800 tallet. På denne tiden var det to gårder i Tyssedal, på hver sin side av elva Tysso. Tyssedal på nordsiden og Tyssedalstveit på sørsiden. Kommunikasjonen foregikk kun sjøveien. Turister ble fraktet med hotellskip og ble ført til severdighetene i Tyssedal og Skjeggedal med hest eller til fots. Det var ikke vei for hest og kjerre eller karjol. Turistveien mot Skjeggeda bygd i årene 1898 – 1904, fulgte elva Tysso på sørsiden. De største tursitmålene var Tyssestrengene og Ringedalsfossen. Keiser Wilhelm II var flere ganger på besøk.
For utenlandske industrietableringer var tilgangen på sikker og rimelig energi en av de viktigste etableringsfaktorene. Teknologien for å utnytte fossekraft til elektrisitet fantes allerede, og Tyssedals lokalisering ble sett på som unik. Tyssedal skulle levere kraft til den engelsk eide karbid- og cyanamidfabrikken i Odda.
Etter 1906 startet utbyggingen av Tyssovassdraget med Sam Eyde som den første generaldirektør for Tyssefaldene. Kapital og kraftteknologi fra utlandet ble forent med lokale naturressurser og norsk og svensk arbeidskraft og steinhoggerkunnskaper, samt arkitektur- og bygningskunnskaper.
Etter unionsoppløsningen i 1905, skjer det avgjørende hendelser både nasjonalt og internasjonalt som får stor betydningen for Tyssedals utvikling. Det utvikles og søkes etter en nasjonal byggestil påvirket av tidligere norsk byggeskikk. Elektrisitetens gjennombrudd er avgjørende med påfølgende kraftverk, smelteverk, kunstgjødsel og sement. Nye grupper funksjonærer vokser frem. Dette borgerskap var ulikt arbeiderklassen i aktiviteter (foreningsliv) og fremsto utad som fornemme og verdige. Formell dannelse og språkkunnskaper var en måte å skille seg fra arbeiderklassen på, men også en mulighet til å omgås utenslandske spesialister, styrerepresentanter og funksjonærer ved bedriftene.
Staten blir mer aktiv for å motstå det utenlandske presset med store eierandeler i industri og kraftutbygging. Konsesjonslover ble innført sammen med en sosial lovgivning. Det ble fokusert på hygiene og kamp mot sykdommer (tuberkulose). Arbeiderbevegelsen med LO og Arbeiderpartiet vokser frem og det utvikles en sterk klasseidentitet. Politikken preges av industri- og arbeiderspørsmål. Tariffavtaler kjempes frem og kvinnene fikk stemmerett.
«Egne hjem-bevegelsen» fikk grobunn i grupper fra ulike befolkningslag (NB! dette gjelder generelt i denne tiden og i Odda, men ikke i Tyssedal før langt seinere). Hjem for arbeiderfamilier skulle bygges, med tilhørende lite jordstykke hvor det kunne dyrkes hagevekster og jordbruksprodukter nok til familiens eget bruk. Hagedyrking og landlige omgivelser skulle gjenspeile sunnhet, og det å eie selv skulle gi respekt og selvfølelse. Boligområdet Tveitahaugen er et karakteristisk eksempel på hagebybebyggelse, (men ikke selveide boliger!).
Stiftelsen av Tyssefaldene i 1906 var et resultat av mange års virksomhet for å sikre fallrettighetene gjennom oppkjøp fra jordeierne for NOK 420.000,-. Tyssefaldene kjøpte fallrettigheter som andre hadde kjøpt opp, samlet og solgt videre. Konsesjonslovene (1906-17) begrenset mulighetene for å selge vassdrag, bergverk, og skog til utlendinger. Konsesjon ble gitt for 100 år.
Anleggsarbeidene kom i gang i 1906. Det krevde en stor arbeidsstokk av anleggsarbeidere med erfaring, og steinhoggere. Arbeidsstyrken var i perioder på ca 500 mann i Tyssedal/Skjeggedal og 1000 i Odda. Disse kom fra alle kanter av landet og utlandet. Arbeiderne brakte ikke bare med seg fagkunnskap, men sosiale erfaringer, interesser, og tradisjoner fra sine hjemsteder.
Første byggetrinn ble gjennomført på 20 måneder og det kunne overføres strøm til fabrikken i Odda allerede i mai 1908. Anleggene var ferdigstilte sammen med Ringedalsdammen i 1918. Dammen var da Norges største. Nye utbygginger kom oppe i Skjeggedal i 1956 (Mågeli) og på 60-tallet (Tysso II). I 1980 kom den nye Oksla kraftstasjon i Tyssedal i drift. Denne ”overtok” vannet fra Ringedalsdammen gjennom en ny tunell da Tysso I ble faset ut.
Byggestil
Helhetlige bygningsmiljøer, byggeskikk og bygningsstruktur i boligbygging, kraftverksutbygging, industri og offentlig bebyggelse representerer hver for seg viktige kulturminner.
Utvalgte enkeltbygg representerer en nesten kontinuerlig norsk bygningshistorie, bortsett fra et fåtall eksempler av funksjonalismeperioden. Dette forteller om et Tyssedals- samfunn i nedgangstider med liten byggeaktivitet i 30-åra og i krigsårene. På 50 tallet kom aktiviteten i gang igjen og gjenreisningsarkitekturen og husbanken styrte stilutviklingen.
Klassisisme. 1780-1810. Tyssedal gård kan på et tidspunkt ha vært preget av klassisismen, selv om gårdshuset ikke er så gammelt.
Emipre/Senempire. 1805-1870. Tyssedal gård mest preget av senempire. Gården var også skolestue. Gården Tyssedal ble solgt til A/S Tyssefaldene i 1911 og gårdshuset har vært doktorbolig/legebolig.
Sveitserstil.1840-1920. Eksemplene finnes blant de aller første husene i Tyssedal bygget rundt 1900 før Tyssefaldene og kraftutbyggingen begynte å dominere stedet. Også sveitserhusene i Tveitabrotet bygd av grunneieren i 1908-9 for penger fra salg til utbyggerne, ble reist i sveitserstil/tradisjonell byggmesterstil.
Historisisme og dragestil. 1860-1910. Slutten på denne perioden sammenfaller med vasskraftutbyggingen og Tyssefaldenes tidlige byggevirksomhet. Det er spesielt historisismen i murarkitekturen som dominerer. Eksempler er den fredede Tyssedal Kraftstasjon (Tysso I), administrasjonsbygget (nå museum), boligbygget ”Slottet”, Festiviteten og skolen. Villaen ved Ringedalsdammen i Skjeggedal var oppført i dragestil.
Jugend 1890-1920. Typisk eksempel er Tyssedal Hotell. Jugenddetaljer på ”Slottet”, skolen og administrasjonsbygget, samt interiør i kraftstasjonen. Mellom sveitserhusene i Tveitabrotet finnes noen trehus som faller inn under Jugendstilen.
”Det nye Norge”. 1905-1930. Direktørboligen til DNN, senere TTI svært typisk eksempel. Eksempler på stilen i den historiserende murarkitekturen i funksjonærboliger og arbeiderboliger i Kvernhusteigen. Flere eksempler som Lille Skogly fra 1917.
Gjenreisning og husbank. 1940-1955. Egne hjem-prosjektet Skogly fra 1952. Tegnet av Boligdirektoratets arkitekter i Oslo. Karakter styrt av Husbankregler (sokkel). Oppført etter selvbyggerprinsipp.