Birkelunden kulturmiljø ligger i bydel Grünerløkka i Oslo, og er et helhetlig og godt eksempel på 1800-tallets byplanlegging og murgårdsarkitektur. I kulturmiljøet inngår selve Birkelunden park, Grünerløkka skole og Paulus kirke, i tillegg til 15 kvartaler med 139 bygårder.
Det nåværende Grünerløkka, som opprinnelig var jordbruksareal knyttet til Nedre Foss gård, ble utbygget i forbindelse med at det fra 1850-årene ble anlagt industri langs Akerselva. Området ble bygget ut som boligområde for arbeiderklassen under industrialiseringen og den sterke byveksten i andre halvdel av 1800-tallet.
Birkelunden ligger på det området som Thorvald Meyer kjøpte i 1861, og som de neste fire tiårene ble bygget ut med leiegårder. Birkelunden er ett av de kvartalene som ble holdt av til park i den regulerings- og tomteplanen stadskonduktør Georg Andreas Bull i 1861-1866 laget for løkka. I 1882 mottok kommunen Birkelunden som gave fra Thorvald Meyer, på den betingelse at den ikke skulle bebygges. Birkelunden var da allerede opparbeidet med en meter høyt jernstakitt og innenfor dette bjørketrær langs ytterkantene. I midten var det åpen plass med paviljong.
Eiendomsforholdene gjorde det mulig å planlegge området under ett, og planen for området er uvanlig helhetlig. Bebyggelsesstrukturen med kvartaler, bygninger, gateløp, plassrom, andre uterom og grønnstruktur gir et spesielt godt bilde av samtidens byplanidealer. Bystrukturen i området består av et rutenett med rettvinklete murgårdskvartaler og hovedsakelig likeverdige gateløp med parken Birkelunden i sentrum, flankert av Grünerløkka skole og Paulus kirke. Hovedtrekkene i kvartalene består av 3-5 etasjers murgårder mot gata, bakgårder med bakgårdsbebyggelse av ulik type og størrelse, og mindre, ubebygde arealer mellom bakgårdsbygningene. Gate og bakgård er stort sett knyttet sammen gjennom et portrom i murgården som vender mot gata. Eiendomsstrukturen er i hovedsak organisert slik at hvert kvartal består av flere omtrent like store eiendommer som spenner fra gata og et stykke inn i kvartalet. Ingen eiendommer spenner tvers igjennom et kvartal, bortsett fra i de spisse hjørnene i kvartalet mellom Øvrefoss, Schleppegrells gate og Thorvald Meyers gate.
Fredningsområdet er interessant i byplanhistorisk sammenheng, da den er typisk for murgårdsbebyggelsen fra denne perioden, med tett kvartalsbebyggelse, offentlige parker og institusjoner som kirke og skole. Bygningsmiljøet har beholdt mye av sitt opprinnelige preg med hensyn til hovedstruktur og bygningsdetaljer.
Innenfor kulturmiljøet er det variasjoner med hensyn til verneverdier og hva som kan aksepteres av endringer og tiltak. Bygårdene er derfor delt inn i tre klasser. Klasse A omfatter 1800-tallsgårdene som er minst endret og derfor har særlig stor verneverdi (6 gårder), klasse B omfatter de øvrige 1800- tallsgårdene (126 gårder) og klasse C omfatter bygninger oppført etter 1945 (7 gårder). Formålet med inndelingen er å fremheve kulturminneverdiene i de gårdene som er minst endret.