I løpet av de fem årene tyskerne var i Namsos, sto de for en voldsom militær byggeaktivitet. Imidlertid gikk oppbyggingen av nærings- og boligbebyggelse i sentrum sakte; det var mangel på alle salgs byggematerialer.
BSR anså tre som det eneste naturlige bygningsmaterialet i Norden, og intensjonen var å anvende det i størst mulig grad i Namsos sentrum. Dette var helt i tråd med tradisjonen i sagbruks- og trelastindustribyen Namsos. I gjenreisningsbebyggelsen er tre sammen med mur de mest brukte materialene, og de er brukt på en nøktern og enkel håndverksmessig måte. Trepaneler og pussede murflater var det vanligste fasadeuttrykket, og skifer det vanligste takmaterialet. Bygningsvolumene besto i hovedsak av enheter på 2 etasjer med konvensjonell saltaksform med takvinkel på rundt 30 grader. Byggeskikken preges av enkle, klare og homogene former typiske for 50- og 60-tallets arkitektur.
Namsos kirke ble ferdigbygd 1960. Den er tegnet av arkitekt Ola B. Aasness.
Byplanen er i stor grad fulgt opp, og bygningene i bykjernen er gode eksempler på gjenreisningsarkitektur, både når det gjelder internasjonale, nasjonale og regionale stilidealer i perioden.
En del bygninger er ombygd og ødelagt, men gjenreisningsarkitekturen er ennå ganske lett å lese. De fleste bygningene er fortsatt autentiske når det gjelder form, konstruksjon, materialbruk og opprinnelig miljøsammenheng, men det er gjort forandringer m.h.t. overflate, farger, vinduer og dører.