Allerede 10. september 1940 var gjenreisningsplanene for Steinkjer, Namsos og Molde ferdige, men disse ble trukket tilbake av okkupasjonsmakten. Endringsforslag ble utarbeidet og underlagt ytterligere arkitektonisk behandling i form av utførlige fasadeskisser og modeller. De nye planene ble endelig stadfestet av departementet oktober 1942.
I Steinkjer ble det meste av det tidligere gatenettet beholdt både på Sørsida og Nordsida, men alt ble mer oversiktlig; kvartalene ble større, gatene ble bredere og med fortau. Ett av målene med den nye reguleringsplanen var å skape en mer oversiktlig hovedgate i sentrum. Kongens gate ble utformet som byens hovedgate, både forretnings- og trafikkmessig; 24 meter bred, allé-beplantet fortau og 2- og 3-etasjers murgårder i et nøkternt formspråk. Gårdene ble planlagt med forretninger i gateplan og kontor- og beboelsesarealer i de øvrige etasjene. Kongens gate fikk sin byport i sør ved nr. 41 (Meieriets kontor- og internatbygg) og 42 (Elektrisitetsbygget). Ut fra funksjon var ny bru over elva helt nødvendig, men den var også et viktig element visuelt og trafikkmessig. En del gater har bevisste fondmotiv, f. eks. Brannstasjonens tårn og Regimentsboligen.
Det ble foreslått plasser ved begge bruhodene, og på Sørsida er det i dag torg slik som i planen. I tillegg var det både i 1925- og 1942-planene lagt inn en stor plass på Sørsida. 42-planen viser et stort ”Forum” (70m x 80m) i Kongens gate i kvartalet Ogndalsveien – Svein Jarls gate. Dette fantes allerede i Pedersens 1925- plan, men ikke i 1940-planen og kom muligens inn i 42-planen etter påtrykk fra tyskerne. Rundt plassen var det inntegnet bygninger til kulturelle formål. Forumet ble tatt ut av planen etter krigen og er ikke realisert. Regimentsboligen er i dag et viktig fondmotiv i Svein Jarls gate slik som vist i planene.
Det mest radikale forslaget i reguleringsplanen var nok forslaget om promenade langs elveskrentene. Intensjonen var å understreke elva som et dominerende trekk i bybildet. Før krigen var elevskrentene stort sett ubebygde, men noen steder brutt av en mer tilfeldig bakgårdsbebyggelse. Alt dette skulle erstattes med en ubebygd elvepromenade. Naturlig nok var grunneierne lite interessert i at elva skulle endres fra en kommunikasjonsåre til noe estetisk og visuelt.
Vest for jernbanen på Sørsida var det forslag om en markedsplass med torghall på Snippen nede ved havna. Dette ble ikke realisert. Detaljerte BSR-akvareller illustrerer mange av forslagene som reguleringsplanen beskriver.
BSRs 42-plan kombinerte det nyklassisistiske byplankonseptet med barokke elementer som fondmotiver og stjerneformede plasser. Et eksempel på dette er den stjerneformede plassen på Sørsida der Kongens gate tar en ny retning før den går i bru over elva. Pedersen kalte seg selv et barokkmenneske. Med de planrevisjoner som ble foretatt etter krigen ble de sen-funksjonalistiske bygningsidealer mer markante på bekostning av de tidligere planers nyklassisistisk byplankonsept.
I sin hovedutforming preges byen av BSRs reguleringsplan sammen med de revisjoner som ble foretatt etter krigen. Den første etterkrigsarkitekturen er overveiende funksjonalistisk. Mange av byggene er tegnet av Sverre Olsen, med det S-formede Samfunnshuset som det viktigste.