Gjøvik gård er nevnt i skriftlige kilder fra 1432. Gårdsnavnet var tidligere skrevet Djupvik – den dype vika.
I 1804 ble eiendommen kjøpt opp av Caspar Kauffeldt. Samtidig fikk han forpakte et område av gården Hunn nord for Hunnselva. Dermed sikret han seg kontrollen over nedre del av elva. Med et omfattende kanalsystem på begge sider av elva fikk han drivkraft til sin allsidige virksomhet (møller, sag, garveri, pukkverk og glassliperi).
I 1810 ble anlegget oppført som residens for glassverkseieren. Bygningene var enestående i sin tid med sin utforming av bygninger og park og illustrerer europeisk påvirkning i innlandet. I dag er det kun fire hus på gården, som for hundre år siden hadde tolv.
Gården lå ned til Mjøsa med strandlinje i øst. Restene av det opprinnelige hageanlegget og kanalsystemene er fortsatt bevart. Det er spesielt hovedbygningen som skiller seg ut og gir gården et staselig preg. Den hvitkalkede, klassisistiske empirebygningen er sentralt plassert øst i det åpne firkanttunet.
Eiendommen med bygninger og park/hageanlegg ble fredet desember 2008.
Glassverket
Fra 1. januar 1804 mistet glassindustrien sine privilegier. Caspar Kauffeldt hadde glassverksbakgrunn. Han grep sjansen og sendte søknad til sendte kongen den 24. mai 1806 med anmodning om å få opprette et privat glassverk på gården Hunns grunn – det første privateide i landet. Gjøvigs Glasværk var i drift fra 1807 til 1843.
Det gamle glassverksarealet utgjør i dag store deler av Gjøvik sentrum. Det er få spor igjen etter bebyggelsen fra glassverkstiden, og ingen av verksbygningene er bevart, men Gjøvik gård og bygningen som nå går under navnet Kauffeldtgården vitner om glassverkstiden. Kauffeldtgården eies i dag av Gjøvik kommune og ble fredet i 1966
Holmen Brenneri
Holmen Brænderi er et tidligere brenneri på Gjøvik. I 1854 dannet bønder fra bygdene rundt Gjøvik, Vardal, Toten, Nes og Ringsaker, et andelslag for å bygge potetbrenneri. Driften kom i gang i 1857, og Holmen ble det største brenneriet på vestsiden av Mjøsa.
Det ble også bygd en ny mølle, som brant i 1882. Da ble det oppført ei ny mursteinsmølle med 6 kverner. Den står fremdeles, men har fått nye funksjoner. Holmen Brænderi bygde senere kornsiloen på Gjøvik.
Nye aksjonærer dannet AS Holmen Brænderi i 1902. Disse startet også opp Gjøvik Mineralvandsfabrik i brenneriets lokaler. Bygningsmassen ble samtidig utvidet med potetmelfabrikk og noe senere med potettørkeri. Senere har det foregått forskjellig produksjon og omsetning her, og de gamle lokalene har delvis stått tomme.
I 2007 ble Innlandets vitensenter åpnet i det gamle brenneriet og Mjøsmuseet flyttet deler av sin virksomhet hit.
Støperiet
Gjøvik støperi, lokalt bare kalt Støyperiet, lå i Industrigata på Gjøvik. Støperiet ble etablert i 1890 under navnet "Gjøvik Støberi og Mekaniske Verksted". Fabrikken framstilte støpegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg.
I 1917 ble støperiet på Gjøvik og Globus maskinfabrikk i Brumunddalen kjøpt opp av Felleskjøpet. Samvirkeorganisasjonen ønsket å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisen som oppsto i forbindelse med verdenskrigen
Industriproduksjonen ble i 2002 flyttet til Mustads anlegg på Brusveen. Etter flyttingen er støperieiendommen omgjort til kombinert bolig- og næringsområde. I de gamle produksjonshallene er NAV Gjøvik største leietaker.