Gamlevegen, gutuene og Vinterbrøyta er de mest markante vegfarene fra byens etablering. Gamlevegen er en del av kongeveien. Gutuene går mellom de gamle gårdstunene og utmarka i retning øst-vest. Vinterbrøyta er forbindelsen fra Hammer gård til bryggene ved Berget i nordenden av Mjøsa. Stedet har vært trafikknutepunkt siden 1600-tallet. Kontakten og nærheten til utmark og fjell var viktig. Gamle Norseterveg er et eksempel på dette.
I 1841 ble det første dampskipet satt i rutetrafikk på Mjøsa, og på 1850-tallet ble jernbanen mellom Christiania og Eidsvoll bygd ut. Dermed ble avstanden til hovedstaden betraktelig mindre. Samtidig ble veianleggene nordover i Gudbrandsdalen utbedret fra 1854, og Lillehammer forsterket sin rolle som porten til Gudbrandsdalen. Thorstadbua ved brygga på Berget er bygd i 1857. Steinpakkhuset ved sundet i Mjøsa er et tydelig minne om skipstrafikken over Mjøsa. Brygga er et av byens få tilknytningspunkter til Mjøsa.
Innenfor delområdet ligger boligen til disponent Bache-Wiig i Hougners gate 20 fra 1911 - tegnet av Magnus Poulsson, som er en verdifull enkeltbygning.