Rundt 1880 var Egersund en todelt by både geografisk og sosialt. Vest for kirka lå handels- og sjøfartsbyen. Her var sjøhusene og bryggene den viktigste kontakten med omverden. Bak bryggene og sjøhusene lå forretningsgårdene. Mot Strandgata lå de store empirebygningene, oppover i skråningen bak lå mindre og enklere bygg for håndverkere, sjøfolk, dagarbeidere og sjauere. Øst for kirka, på begge sider av Lundeelva, lå industribyen. Rundt byens største arbeidsplass lå så arbeidernes boliger. Mellom de to ”byene” i byen lå jernbaneområdet og dampskipskaia.
Denne todelingen av byen er fremdeles godt lesbar i bybildet.
Det uregulerte området Hauen må sies å være Egersunds ”gamleby”. Bebyggelsen på Hauen har vokst frem av seg selv, antagelig i tiden mellom 1750 og 1800. Området har utviklet seg etter behov og er i dag et sjarmerende, rotete bygningsmiljø. Tidligere var det boliger, verksteder, uthus, fjøs og løer om hverandre. Etter at området var truet av rivning på slutten av 1970-tallet, er bygningene i dag rehabilitert. Og selv om de har gjennomgått endringer, er tuftene de samme.