Den første tettstedsbebyggelsen i Sandnes lå langs Gandsfjorden, i Strandgata, nord for dagens sentrum. De eldste husene på Norestra'en fra midten av 1600-tallet var små strandsitterstuer ved sjøkanten. Etter hvert som Strandstedet Sandnes vokste fram, oppsto det en bygningsmasse med bakgrunn i et variert næringsliv. Her var de beste havneforholdene, og kommunikasjonene ble ytterlig forbedret da hovedveien fra Stavanger ble lagt gjennom tettstedet. Bebyggelsen fikk en langstrakt form etter veien og strandlinja.
Denne bebyggelsen ble brutt av teglverkene Altona (1857) og Nynes (1873) og deres leirtak. Ovenfor bebyggelsen var det åpne marker som dels ble nyttet av småbruk på stranda, dels av gardsbruk på Trones og Lura. I 1878 ble bebyggelsen avskåret fra disse markene av jernbanen. Dette forsterket miljøets langstrakte, avgrensede karakter.
Da tyngdepunktet i Sandnes flyttet til Langgata og Krossen, ble Strandgata liggende noe utenfor byutviklingen. Helt "utenfor" ble imidlertid Strandgata aldri. De gode havneforholdene og sjøtomtene har alltid trukket til seg næringsinteresser. Dette har ført til en gradvis omlegging og utbygging av størstedelen av sjølinja.
Bolighusene viser et vidt spekter i alder, type, størrelse og stilpreg. Her er små strandsitterstuer og større kjøpmannsgårder i mur. Det eldste daterte huset skal være fra 1830 og flere er fra 1840-tallet. Når det gjelder bolig/ervervshus så omfatter dette både kombinasjonen bolig/butikk og bolig/verksted. "Mikkelsenhuset" i nr. 46 er et typisk eksempel på det siste. På tre eiendommer er det ennå minner som forteller om gårdsdrift.
Næringsbyggene omfatter små verksteder og større fabrikkbygninger. Minner etter teglverkene er det sparsomt med - om en ser bort fra de "åpne" tegltomtene.
Av sjøhus, som en gang var et karakteristisk innslag langs stranda, står det i dag bare et stort og to små tilbake. Her finnes også en gammel båtdokk og rester av eldre brygger(gnr. 111/976). I dag er dette miljøet alene om å dokumentere Sandnes tradisjoner som strandsted. Før har det vært mange fine hager langs gata. Det er ikke mange gamle hager her i dag, med noen unntak - bla anlegget på Strandgata 76 og haven i nr. 121b.
Norestraen har de senere år blitt oppgradert, blant annet gjennom tilbakeføring av fasader til tidligere dokumentert utseende og tradisjonell fargesetting. Det er i dag et sentrumsnært område, hvor deler av den tidligere industrien er i ferd med å flytte ut til mer egnede områder. Eiendommene langs sjøen er attraktive for utbygning av leilighetskomplekser, en utvikling som får en uheldige konsekvenser for det kulturhistoriske området.