Tettstedets utspring ligger i sjøkanten, med naust, sjøboder og loftsbygninger. Bosetningsveksten rundt Løytnantsbrygga skjedde uregulert og organisk.
Sjøhusene er blant de eldste bygningene i Lærdalsøyri, og er ca. 200 år gamle. De yngste verneverdige bygningene er fra perioden mellom 1. og 2. verdenskrig.
Mange av de eldste bygningene i Lærdalsøyri er gamle båtnaust, som etter hvert har blitt tatt i bruk som handelsbuer. Senere har mange av naustene blitt bygget på med en ekstra etasje til bolig, eller det har blitt bygget nye naust med bolig i overetasjen. Sjøhusene var opprinnelig knyttet til gårdene i dalen, men siden overtatt til markedsvirksomhet, og viser til stedets rolle som markedsplass.
Fra 1830-årene gjorde påvirkningen utenfra seg gjeldende og det kom ny arkitektur og hustyper. Store hvitmalte ”byhus” med tydelige impulser fra bergensarkitektur, med valmet tak, rosetter og forseggjort listeverk. Den sammenhengende bygningsmassen med hager og små gater som forgrener seg ut fra hovedgaten er spesielt for stedet. Fellestrekk i stil og størrelse med hus i Bergen og andre tettsteder på Vestlandet. Bygningsmiljøet har ekthet og er relativt homogent.
Fra 1880-årene ble det oppført bygg i sveitserstil som for eksempel Lindstrøm hotell og Gamle posthuset. Eldre hus fikk også ombygginger med trekk fra sveitserstilen. Stedet som internasjonal turistdestinasjon vises blant annet gjennom hotell i sveitserstil.
Utenfor den gamle bebyggelsen i Lærdalsøyri ble det på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet bygget ut fylkessykehus, skoler, barnehager, alders- og sykehjem og nytt rådhus. På slutten av 1980 tallet kom en nedgangsperiode med konkurser, avviklinger og fraflytting. Det nye sentrum ble åpnet i 2000.
De fleste bolighus fra 1800-tallet står fortsatt. Fem bygninger er fredet etter kulturminneloven. Det kommunale prosjekt ”Gamle Lærdalsøyri”, huseiere og næringsdrivende har hatt fokus på restaurering av mange trehus i verneområdet. Trehusbosetningen består av 161 hus, der omtrent 65 av disse er boliger. Trehusbosetningen er vernet gjennom spesialområdet bevaring. I tillegg finnes det ca. 40 verneverdige bygninger som ikke har noe formelt vern. Det spesielle bygningsmiljøet i verneområdet er svært sårbart for tiltak.
Trehusbosetningen består av 161 hus, der omtrent 65 av disse er boliger. Trehusbosetningen er vernet gjennom spesialområdet bevaring. I tillegg finnes det ca. 40 verneverdige bygninger uten formelt vern. Det spesielle bygningsmiljøet i verneområdet er svært sårbart for tiltak