Reguleringsplanen for Florø var klar i 1861. Stedet ble regulert etter rutenettmønster og brannforskrifter uten tanke for det kuperte terrenget.
Standgata er byens hovedgate. Den er den første og eldste gata, og fikk i grove trekk den formen den har i dag etter utbygginger på 1850-tallet. De fleste eiendommer mellom gata og sjøen ble bygget ut med sjøhus mot havna og forretning/bolighus mot gate. Mellom Fugleskjergata og Hesteneset er den gamle havnefronten fremdeles intakt og mange bygninger er bevart med høy grad av autentisitet.
Kvartalene øst og vest for Kyrkjegata utgjør to av kvartalene i planen fra 1860 (Kyrkjegata er noe endret da den i dag går skrått og ikke følger rutenettet). Det østre kvartalet fremdeles med gjennomgående eiendommer. Fordi kvartalene ligger i utkanten av sentrum, er smale og har terrengsprang, har de ikke vært så utsatte for utbyggingspress og er dermed ikke så transformerte.
Kirken og kirkeparken ligger innenfor reguleringen av 1860, men av hensyn til terrenget og valg av plassering av kirken er den ikke bygget ut etter planen. Området er i dag en del av grønnstrukturen som omkranser bykjernen.
Den 60 år gamle reguleringsplanen av 1861 fikk avløsning gjennom ny plan av 1921. Planen videreførte kvartalsstrukturen i sentrumskvartalene, og la opp til nye utviklingsområder øst for sentrum blant annet med område for park og et område for jernbane og jernbanestasjon. Planen viste et større samspill mellom sentrumsstrukturer og landskap enn den tidligere planen hadde gjort, og den la føringer for utvikling av industri og offentlig bebyggelse. I sentrum fulgte gatene 1860-planen og bebyggelsen var tettere.
I 1993 vedtok bystyret kommunedelplanen for Florø sentrum med vedtekter og retningslinjer for overordnede prinsippene i byutviklingen. Planen var en plan for byform, arealbruk og trafikksystem i sentrum. I planen legges det vekt på å verne miljø, gateløp og enkeltbygninger av spesiell historisk eller antikvarisk verdi langs havna, i Standgata, i deler av Markegata og i Hans Bloms gate.