Kristiansten festning
Det ble planlagt festning på Erlendshaug allerede i 1676. Byggingen ble igangsatt etter bybrannen i 1681, grunnsteinen ble nedlagt i 1682. Stedet var strategisk. Byen hadde naturlig god beskyttelse ved hjelp av Nidelva og fjorden mot nord og sør. I vest sørget befestningen på Skansen for beskyttelse. Med en festning på Erlendshaug fikk byen i tillegg god oversikt over byens innfartsårer fra øst og nord. Disse krysset Nidelva over Gamle bybro. På dette viset hindret man også fienden i å benytte seg av åsene øst for byen som del av et angrep på bryggene ved elven.
Etter bybrannen i 1681 sto J.C. von Cicignon for Trondheims nye byplan. Sammen med A. Coucheron tegnet han festningen som et viktig ledd av byens befestning. Hovedtårnet, donjonen, er et massivt festningstårn som står i sterk kontrast til den horisontale festningsmuren. Tårnet hadde opprinnelig en grunnflate på 17X12,5 meter, men ble utvidet med 2,5 meter mot vest, for å beskytte inngangen til kruttkamrene i nederste etasje. Over kruttkamrene har tårnet tre etasjer. Den første etasjen var opprinnelig tenkt som kommandantbolig, annen og tredje etasje var skyteloft.
Festningen var opprinnelig planlagt som et symmetrisk, stjerneformet anlegg rundt tårnet, men under oppføringen fikk den en mer irregulær form, tilpasset landskapet.
I 1718 ble festningen angrepet av svenske tropper under General Armfeldts innfall i Trøndelag. Svenskene lyktes imidlertid ikke med å forsere festningen
Ved nedleggelsen av festningen som forsvarsverk i 1816 ble det besluttet a festningen ikke skulle vedlikeholdes, men las forfalle. Det som reddet festningen var at brannbatteriene skulle holdes i hevd. Det vestvendte kanonbatteriet ble brukt til å varsle brann, og som saluttbatteri. Kommandantboligen ble oppført i 1820-årene, altså etter at festningen ble nedlagt. I tillegg til bolig ble det bygget et vakthus.
Under andre verdenskrig ble Kristiansten brukt som rettersted av tyskerne. Etter krigen ble det reist minnesmerke etter de nordmenn som ble henrettet her. Festningen ble også benyttet som rettersted for flere som ble dømt for landsforræderi.
I forbindelse med Trondheim sitt 1000-års jubileum i 1997 ble festningen satt i stand. Den eies i dag av staten og er administrativt fredet. Festningen benyttes i dag som utfartssted, offentlig flaggsted og batteriene benyttes til saluttering.