Den Trondhjemske firemannsboligen har blitt et uttrykk og var en hustype som preget boligbyggingen i Trondheim i over 40 år, fra 1920-tallet til 1960-tallet. Alt i alt har det blitt reist flere hundre slike bygninger, de fleste bygd over samme lest.
Typen er også kalt byggmesterhus, da det gjerne var små byggmestre som utnyttet ledig kapasitet med slikt byggeri. Grunnlaget var arkitekttegnet, med senere gjentatt og tilpasset av byggmesteren selv. I all hovedsak er firemanns-boligene oppført i reisverk i to etasjer, med to leiligheter i hver etasje.
Blant de første boligene som ble bygd var de på Øvre Rosenborg i nyklassisistisk stil. Det kanskje best bevarte miljøet ligger på Lerkendal og er regulert til bevaring. Disse ble oppført både før og etter 2. verdenskrig, blant annet tegnet av Johan Osness. De første var klassisk utformet med stående panel, de neste med en gryende funksjonalistisk påvirkning. Etter krigen var man tilbake til en mer klassisk utforming.
Bolighusene i området er for det meste godt vedlikeholdte. Stilmessig er det stor variasjon blant husene, i fargevalg, dekor og detaljering. Området fremstår likevel som helhetlig ved at de fleste bygningene er i samme størrelse, og har samme karakter.