Byen er en spennende industriarbeiderby. Den er totalplanlagt og helhetlig regulert av Norsk Hydros byplankontor – Rjukan byanlegg, som ble opprettet 1906. Bebyggelsen er tegnet av flere av datidens beste unge norske arkitekter. Derfor fikk man også en uvanlig høy standard på bebyggelsen. Hvis vi ser bort fra gjenreisningen av Ålesund i 1904 er ingen norsk by reist på så kort tid. Dette har gitt Rjukan et helhetlig preg.
Sentrum i byen var privat grunn som ble stykket ut i 80 parseller. Selve byens sentrum er således bygget ut privat og gatene ble regulert etter rutenettmønsteret. Området sto ferdig fra begynnelsen av 1920-årene. Hydro’s områder er mer tuftet på ”Hagebyen” som utgangspunkt i en båndbystruktur. Begge disse strukturene er ennå godt synlige i byen.
Sentralt i sentrums byplan er det monumentalt anlagte torget med to nokså like murbygninger på hver sin side. Disse var henholdsvis bibliotek og posthus/apotek, begge tegnet av T. Astrup. Meningen var å bygge et forsamlings- og rådhus som fondvegg på torvet, men det kom aldri til utførelse. Statuen av byens grunnlegger, Sam Eyde, står der i dag, men makter ikke å gi torvet noen form for avslutning. Planene om en stor festivitetsbygning som fondvegg ble ikke realisert.
Innenfor delområde Sentrum ligger også den fredete bygningen Rjukanhuset, eller Folkets Hus som det opprinnelig het. Folkets Hus ble oppført i 1930 i symmetriske, klassiske hovedformer, og med funksjonalistisk formspråk og detaljering.