Kvadraturen har blitt rammet av en rekke storbranner, først i 1734, senere i 1859 og 1880. Den siste bybrannen brøt ut 8. juli 1892. Verdier for millioner gikk opp i røyk – til sammen 21 kvartaler, 350 bolighus og flere offentlige bygg.
For å forhindre flere store bybranner, ble det vedtatt å innføre murtvang i brannkvartalene og betinget murtvang i resten av Kvadraturen. Blant Kristiansands innbyggerne var det stor motstand mot dette forslaget. Motstanderne mente at murhus ville bli så dyre at vanlige folk ikke hadde råd til det, og at de dermed ble tvunget ut av Kvadraturen. Dette sosiale argumentet ble ikke hensyntatt. I tillegg til innføring av murtvang, var det også tenkt at Rådhusgata og Festningsgata skulle utvides i bredden slik at de skulle fungere som brannskiller i en eventuelt ny brann. Dette ble bare delvis gjennomført i Festningsgata, mens Rådhusgata forble som den var.
Den nye bebyggelsen ble oppført i en periode på ca. 15 år. Reguleringsbestemmelsene fra 1892 la opp til at det kunne bygges opp til 6 etasjer i likhet med samtidig murhusbebyggelse i Oslo og København. Likevel ble den nye bebyggelsen kun oppført i 1-3 etasjer som tidligere, og skyldes at forsikringene kun dekket det som var mistet i brann.
Arkitektene som kom til Kristiansand for å bygge opp byen, hadde utdannelse fra Europa. Men seg hadde de et mangfold av stiluttrykk som resulterte i at den nye bebyggelsen ble preget av historismen. For første gang ble Kristiansand en del av en felles europeisk stilretning.
Fasadene ut mot gatene fikk to ulike utforminger. Den ene varianten hadde en symmetrisk oppbygd fasade med glatt puss, ofte rikt dekorerte med kraftig markerte vindusoverramminger og profilerte lister mellom etasjene. I den andre varianten var 1. etasje pusset, ofte med kraftige skyggefuger som forestiller tunge murblokker, mens øvrige etasjer hadde frilagt tegl gjerne med spesialtegl som horisontale markeringer. Felles for den nye bebyggelsen var at fasaden ut mot gaten og det offentlig var påkostet, mens fasadene mot bakgårdene var enkle, pussede vegger uten dekor.
Faglige råd for forvaltning
Generelle råd
De etterfølgende faglige rådene skal bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i forvaltningen av kulturmiljøet. Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder både hensyn til viktige enkeltbygg, kulturminner, grøntområder og kulturlag innenfor kulturmiljøet samt landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.
Kommunen kan bruke rådene som bestemmelser i kommune-, område- eller detaljplaner. I det tilfelle kan det være hensiktsmessig at anbefalingen «bør» erstattes av «skal». Dette vil gjøre rådene juridisk bindende, og bidra til å sikre en god forvaltning av kulturmiljøverdiene.
Landskapsnivå
•Siktlinjer i gateløpene bør ivaretas.
• Tak bør vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved eventuelle nybygg og ombygginger bør tekniske anlegg, som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m., integreres i den arkitektoniske utformingen.
• Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Kulturmiljønivå
• I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.
• I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.
• Eksisterende bebyggelsesmønster bør opprettholdes.
• Eiendoms- og tomtestruktur bør gi føringer for den prinsipielle bebyggelsesstrukturen. Der den historiske tomtestrukturen slås sammen er det viktig at den uttrykker seg i fasadenes inndeling og rytme.
• Bebyggelsesmønsteret og gatestrukturen er en viktig del av områdets historie og bør bevares og videreføres.
Objektnivå
• Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer. Originale bygningsdeler bør bevares, dersom disse er tapt bør de rekonstrueres etter historiske forbilder.
• Riving av murhus fra gjenreiningsperioden bør unngås.
• Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av en videreføring av områdets egenart.
• Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.
• Fortetting/nybygg innenfor området frarådes.
Elementnivå
• Eksisterende gatebelegg, gatemøblering og elementer som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
• Nytt gatebelegg, gatemøblering og elementer som innføres i området bør utformes i henhold til historisk forbilde som samsvarer med områdets stedegne karakter.
• Tekniske innretninger, herunder også skilt og reklame, bør gis en diskret utforming og ha en plassering, materialbruk og fargevalg som harmonerer med områdets karakter.
• Eksisterende logoer og skilt av kulturhistorisk betydning bør sikres. Nye skilt bør utformes med utgangspunkt i områdets historie.
• Eksisterende gatebelegg, utomhus- og hageanlegg, gangveier, trapper, murer og andre konstruksjoner som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.