I Kristiansand var det en tydelig sosial struktur. I motsetning til andre renessansebyer der de rikeste borgerne bodde nært torget i midten av byen, ble havnene avgjørende for hvor Kristiansands bemidlede og innflytelsesrike borgere bosatte seg.
De fleste embetsmenn og høyere offiserer hadde sine boliger i Østerhavnen og langs Østre Strandgate, mens byens redere og store handelsfamilier hadde sine boliger, forretninger, pakkhus og brygger i Vesterhavnen. Håndverkerne og skipperne bodde i midtre deler av Kvadraturen, mens arbeidere, tjenestefolk, dagarbeidere, sjøfolk og de fleste fattiglemmene bodde i Posebyen. I Posebyen lå det i tillegg mange håndverksbedrifter som salmakere, hjulmakere og seilmakerverksted, skomakere, snekkerverksteder og smier.
Tilnavnet Posebyen kommer fra det franske verbet reposer som betyr å hvile. Før byen fikk kaserne i ca 1850 ble innbyggerne i Kristiansand pålagt å innkvartere soldater fra festningen som trengte et sted å hvile. Husstandene i Posebyen tjente godt på dette, da de velstående i byen ofte ga fra seg sine kvoter.
Posebyen ligger i den nordøstre delen av Kvadraturen og omfatter 10 av renessansebyplanens 54 kvartaler. Trehusene i bydelen er fra 1700- og 1800-tallet, og er omtrent den eneste bebyggelsen som overlevde den siste store bybrannen i 1892.
Trehusene er oppført i 1-2 etasjer, og stokkelengdene på 5 meter har avgjort rommenes dimensjoner og dermed husenes størrelse. Husene er lagt med langsiden og stuen ut mot gaten. Det var vanlig at husene hadde trapp opp til hoveddøren, jernstakitt og benk, eller en enkel helle foran døren. Kjøkkenet og soveværelser lå på baksiden med egen dør ut til bakgården og hagen. I bakgården lå vannpost, uthus som stall, fjøs, verksted og brygghus. Mange hus hadde egen kjøreport for hester med direkte adkomst til bakgården.
Trehusbebyggelsen i Kvadraturen var opprinnelig i ulike farger. Den kostbare hvite zinkmalingen var forbeholdt de rikeste borgenere, og ga dermed en viss status. I arbeiderstrøk, som i Posebyen, var det vanlig å male en fasade av gangen hvis man hadde råd. Dette, sammen med 1800-tallets klassisistiske idealer, har ført til at hele Kvadraturens trehusbebyggelse i dag er hvitmalt.
Faglige råd for forvaltning
Generelle råd
De etterfølgende faglige rådene skal bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i forvaltningen av kulturmiljøet. Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder både hensyn til viktige enkeltbygg, kulturminner, grøntområder og kulturlag innenfor kulturmiljøet samt landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.
Kommunen kan bruke rådene som bestemmelser i kommune-, område- eller detaljplaner. I det tilfelle kan det være hensiktsmessig at anbefalingen «bør» erstattes av «skal». Dette vil gjøre rådene juridisk bindende, og bidra til å sikre en god forvaltning av kulturmiljøverdiene.
Landskapsnivå
•Gateløp som er åpne mot sjøen bør ikke lukkes igjen.
• Tak skal vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved eventuelle nybygg og ombygginger bør tekniske anlegg, som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m., integreres i den arkitektoniske utformingen.
• Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Kulturmiljønivå
• I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.
• Utfylling av tomtearealer anses som uheldig tiltak som svekker lesbarheten og opplevelsen av det historiske bebyggelsesmønsteret.
• I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.
• Eksisterende bebyggelsesmønster bør opprettholdes.
• Eiendoms- og tomtestruktur bør gi føringer for den prinsipielle bebyggelsesstrukturen. Der den historiske tomtestrukturen slås sammen er det viktig at den uttrykker seg i fasadenes inndeling og rytme.
• Gater og smug bør ikke bygges igjen da dette vil forringe områdets historiske karakter og lesbarhet.
• Bebyggelsesmønsteret, torgene, og gatestrukturen er en viktig del av områdets historie og bør bevares og videreføres.
Objektnivå
• Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer. Originale bygningsdeler skal bevares, dersom disse er tapt skal de rekonstrueres etter historiske forbilder.
• Riving av trehus bør unngås.
• Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. Ved eventuell oppføring av tilbygg bør tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne.
• Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken.
• Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.
• Fortetting/nybygg innenfor området frarådes.
Elementnivå
• Eksisterende gatemøblering og elementer som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring skal skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
• Nytt gatebelegg, gatemøblering og elementer som innføres i området bør utformes i henhold til historisk forbilde som samsvarer med områdets stedegne karakter.
• Tekniske innretninger, herunder også skilt og reklame, bør gis en diskret utforming og ha en plassering, materialbruk og fargevalg som harmonerer med områdets karakter.
• Eksisterende logoer og skilt av kulturhistorisk betydning bør sikres. Nye skilt bør utformes med utgangspunkt i områdets historie.
• Eksisterende utomhus- og hageanlegg, gangveier, trapper, murer og andre konstruksjoner som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.