Navnet Vaterland har sammenheng med kart utarbeidet i forbindelse befestningen av Fredrikstad fra 1660-årene og fremover. Betegnelsen Watterland angir på festningskonstruktørenes språk et sumpig forterreng til festningsanleggene. I byregnskapet fra 1666 angis det at sjøfolk er utskrevet fra denne forstaden. Da festningen ble bygget, måtte en del av Fredrikstads beboere oppgi sin tomt til festningsbygging, en del valgte derfor å flytte hit. Murtvang innad i festningsbyen og bybrann har ført til at de mindre bemidlede flyttet hit fremfor å bygge opp sine hus igjen i mur. Stedet er vist på et byprospekt malt av Coning på slutten av 1600-tallet til minne om kongebesøket i 1685. Under Karl XII`s felttog mot Norge i 14. mars 1716, ble forstaden evakuert og stukket i brann for å unngå at bebyggelsen kunne brukes som skjul for fienden.
Kart fra midten av 1700-tallet viser Vaterland med omtrent den utstrekning (fire gater og ca. 40 eiendommer) og struktur som vi finner i dag. Rundt midten av 1800-tallet blir størstedelen av bebyggelsen fornyet, mens gatenettet forblir som før. En del av bebyggelsen er tilflyttede eldre hus. Det blir også reist enkelte større og mer påkostede bygninger. Den tette trehusbebyggelsen preges av uregelmessighet og gateløpene av en topografisk uorden som står i motsetning til den geometriske orden som kjennetegner anlegget innenfor vollene. Området har en godt bevart homogen bebyggelseskarakter som trehusmiljø, samt samme funksjon som bolig, men formspråket består både av bygningselementer fra 1700-tallet, empire, og sveitserdetaljer.
Faglige råd for forvaltning
Generelle råd
De etterfølgende faglige rådene skal bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i forvaltningen av kulturmiljøet. Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder både hensyn til viktige enkeltbygg, kulturminner, grøntområder og kulturlag innenfor kulturmiljøet samt landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.
Kommunen kan bruke rådene som bestemmelser i kommune-, område- eller detaljplaner. I det tilfelle kan det være hensiktsmessig at anbefalingen «bør» erstattes av «skal». Dette vil gjøre rådene juridisk bindende, og bidra til å sikre en god forvaltning av kulturmiljøverdiene.
Landskapsnivå
•Utbygging og utfylling av sjø- og havneområder som visuelt og funksjonelt skiller den historiske byen fra sjøen bør unngås.
• Siktlinjer fra Vaterland til festningen/Gamlebyen bør ivaretas.
• Gateløp som er åpne mot sjøen bør ikke lukkes igjen.
• Innenfor området bør eksisterende stedegen vegetasjon ivaretas.
• Tak bør vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved eventuelle nybygg og ombygginger bør tekniske anlegg som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m. integreres i den arkitektoniske utformingen.
• Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til tiltakets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Områdenivå
• I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.
• Utfylling av tomtearealer anses som uheldig tiltak som svekker lesbarheten og opplevelsen av det historiske bebyggelsesmønsteret.
• I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.
• Eiendoms- og tomtestruktur bør gi føringer for den prinsipielle bebyggelsesstrukturen. Der den historiske tomtestrukturen slås sammen er det viktig at den uttrykker seg i fasadenes inndeling og rytme.
• Gater og smug bør ikke bygges igjen da dette vil forringe områdets historiske karakter og lesbarhet.
• Bebyggelsesmønsteret, torgene, og gatestrukturen er en viktig del av områdets historie og bør bevares og videreføres.
Objektnivå
• Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer. Originale bygningsdeler bør bevares, dersom disse er tapt bør de rekonstrueres etter historiske forbilder.
• Riving av trehus bør unngås
• Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets verdi, egenart og integritet, kan det gjennomføres byreparasjon, tilbakeføring og gjenoppbygging av bygninger som viderefører den lokale, historiske byggeskikken og ivaretar miljøets egenart.
• Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. Eventuell oppføring av tilbygg bør tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne.
• Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.
Elementnivå
• Eksisterende elementer som murer, gjerder, portstolper, fergeleier, fortøyningsbolter og -påler, anker og brostein som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
• Nye elementer, gatebelegg, gatemøblering, benker, belysningsarmatur og andre konstruksjoner bør utformes i henhold til historisk forbilde som samsvarer med områdets stedegne karakter.
• Hageareal og verdifulle trær bør bevares.