Drøbak var på begynnelsen av 1600-tallet et viktig utførselssted for trelast. Handelsborgere i Christiania kjøpte husmannsplassene Husvik, Drøbak og Vennebek for å drive uthavner midt på 1600-tallet, og stedet fikk status som ladested og vinterhavn under Christiania. Håndverkere, sjøfolk og andre handelsmenn søkte seg etter hvert til stedet som gradvis vokste fram som handelssted. Ladestedet fikk kjøpstadsrettigheter i 1842. Da trelasthandelen fra midten av 1800-tallet begynte å avta vokste det i stedet frem en stor eksport av is. Ved slutten av århundret var begge disse næringene nærmest borte og var blitt erstattet av handel, småindustri og rekreasjon.
Drøbak har unngått store bybranner og siden byen hadde utviklingsarealer utenfor den historiske bykjernen har Drøbak bevart en betydelig bestand viktige enkeltbygninger og bygningsmiljøer fra 17- og 1800-tallet. Gjennom den selvgrodde gatestrukturen, de trange smugene, husrekker tett i tett og små pittoreske bygninger oppleves Drøbak omtrent slik byen var på 1800-tallet. Byens næringsbygg fra 1700- og 1800-tallet finnes rundt torvet og langs Storgata og karakteriseres av to etasjes bygninger. Drøbak fikk også flere hoteller og mange sommervillaer for velstående byborgere.
Faglige råd for forvaltning
Generelle råd
De etterfølgende faglige rådene skal bidra til å ivareta kulturhistoriske og arkitektoniske verdier i forvaltningen av kulturmiljøet. Verneverdiene forutsettes ivaretatt av kommunen i deres plan- og byggesaksbehandling. Dette gjelder både hensyn til viktige enkeltbygg, kulturminner, grøntområder og kulturlag innenfor kulturmiljøet samt landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.
Kommunen kan bruke rådene som bestemmelser i kommune-, område- eller detaljplaner. I det tilfelle kan det være hensiktsmessig at anbefalingen «bør» erstattes av «skal». Dette vil gjøre rådene juridisk bindende, og bidra til å sikre en god forvaltning av kulturmiljøverdiene.
Landskapsnivå
•Utbygging og utfylling av sjø- og havneområder som visuelt og funksjonelt skiller den historiske byen fra sjøen bør unngås.
• Gateløp som er åpne mot sjøen bør ikke lukkes igjen.
• Innen området bør terreng og vegetasjon bevares og eksisterende naturtyper bør ivaretas.
• Innenfor området bør eksisterende stedegen vegetasjon ivaretas.
• Tak bør vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. Ved eventuelle nybygg og ombygginger bør tekniske anlegg, som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg m.m., integreres i den arkitektoniske utformingen.
• Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv, i forhold til tiltakets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
• I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.
Områdenivå
• Ved brann eller annen uopprettelig skade bør ny bebyggelse gjenoppbygges som rekonstruksjoner på dokumentert grunnlag.
• Utfylling av tomtearealer anses som uheldig tiltak som svekker lesbarheten og opplevelsen av det historiske bebyggelsesmønsteret.
• I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyder være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.
• Eksisterende bebyggelsesmønster bør opprettholdes.
• Eiendoms- og tomtestruktur bør gi føringer for den prinsipielle bebyggelsesstrukturen. Der den historiske tomtestrukturen slås sammen er det viktig at den uttrykker seg i fasadenes inndeling og rytme.
• Gater og smug bør ikke bygges igjen da dette vil forringe områdets historiske karakter og lesbarhet.
• Bebyggelsesmønsteret, torgene, og gatestrukturen er en viktig del av områdets historie og bør bevares og videreføres.
Objektnivå
• Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer. Originale bygningsdeler bør bevares, dersom disse er tapt bør de rekonstrueres etter historiske forbilder.
• Riving av trehus bør unngås. Dette gjelder også for murhus av kulturhistorisk interesse innenfor området.
• Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. Eventuell oppføring av tilbygg bør tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne.
• Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken.
• Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.
Elementnivå
• Eksisterende gatebelegg, gatemøblering og elementer som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
• Tekniske innretninger, herunder også skilt og reklame, bør gis en diskret utforming.
• Eksisterende gatebelegg, trapper, forstøtningsmurer, utomhus- og hageanlegg, gangveier, terrasseringer, trapper, murer og andre konstruksjoner som er karakteristiske for området bør bevares eller tilbakeføres. Utbedring bør skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker.
• Hageareal og verdifulle trær bør bevares.