Middelalderbyen
I middelalderen utviklet Bergen seg til å bli et betydelig handelssted og maktsentrum. Fra 1100-tallet lå kongesete på Holmen, i tillegg ble byen bispesete og kirkelig sentrum. På slutten av 1200-tallet ble Bergen innlemmet i det nordeuropeiske hanseatiske handelsnettet, og mange av de tidlige historiske strukturene i Bergen er knyttet til handelsaktiviteten i havneområdet rundt Vågen. Håndverks- og kjøpmannsvirksomhet i sentrumsområdet, samt kirkelige og verdslige institusjoners plassering her, skapte et rammeverk som fremdeles preger byen og dens bebyggelsesstruktur.
De første og konstituerende strukturene i Bergen ble etablert på østsida av vågen, fra Holmen til Vågsbunnen. Langs Øvregaten ble det etablert bebyggelse i tette, øst-vest-liggende rekker ned mot Vågen. Det ble anlagt tette smug mellom byggene, og noen bredere alleer. Havnebebyggelsen innerst i Vågen ble først utbygget på 1400-tallet, og deler av nåværende Vågsbunnen var tidlig utbygget med boliger særlig knyttet til håndverksvirksomhet.
I Marken utgjør Nonneseter klosterruiner et betydningsfullt innslag fra denne perioden, med sin tårnfot og sidekapellet. Veiløpet som nå er Kong Oscars gate var byens hovedvei ut mot nord og stammer fra denne tid. Gateløpet Marken var veien ”over markene” til Nonneseter kloster.
Etter reformasjonen forsvant mange av byens klostre og kirker.
I perioden 1600 – 1700 forsterkes Bergen med ytterligere forsvarsverker. I øst bygges Stadsporten, som en del av Bergenhus Befesting. Byggverket markerer det som på denne tiden ble ansett som byens yttergrense mot sørøst, og er i dag omgitt av to gravlunder som kom til i det påfølgende århundre.
Bybrann 1702
I 1702 ble store deler av Bergen lagt øde i bybrann, men den Bergenske tradisjonen med brannsikre steinkjellere over bakken gjorde at en del steinbygninger i Vågsbunnen og på Bryggen helt eller delvis ble stående. De gamle kjellerne ble brukt som fundamenter ved gjenoppbyggingen, og de gamle byggelinjene og kommunikasjonsstrukturene ble beholdt. Dette førte til at bystrukturen ble videreført.
Allmenninger og interne havnegårdspassasjer er ved siden av gatenettet også vitnesbyrd fra denne tidsperioden, med spor etter gater helt fra tiden rundt byloven fra 1276. I delområdet finnes også spesielle anlegg i form av 3 middelalderkirker, Håkonshallen, Rosenkranstårnet og Det gamle Rådhus, samt andre ruiner fra tidsperioden.
I denne delen av Bergen inneholder også kulturlagene i bakken spor fra tiden før 1600.
Bergenhus festning, Smalgangen 1, Hollendergaten 12, den yngre del av Domkirken, samt Korskirken er spor fra perioden 1600 – 1700. Nedre korskirkeallmenning og Vetrelidsallmenningen er planstrukturer fra perioden som fremdeles er intakt.
1700-1880
Fra årene 1700 – 1880 finnes en god del bybebyggelse, herunder havnekvartaler, utført i tre. Bryggen ble gjenoppbygget i sin nåværende form inkludert Finnegården (også World Heritage). Av andre objekter kan nevnes Kjøttbasaren, Hagerupsgården, Rådstuplass 5, Gamle tinghus (med fengsel), Manufakturhuset og Latinskolen. Strukturmessig mest betydningsfullt fra denne perioden er reguleringsplanen av 1702 og Vågsallmenningen.
Viktige deler av byens bank og finansvirksomhet etablerte seg på 1800-tallet i Vågsbunnen som del av det nye sentrum. I 1859-62 ble en ny børsbygning oppført på Vågsallmenningen. Da var allerede Norges Bank bygget i 1842, senere kom flere bankbygninger. Vågsallmenningen fikk i tillegg til de store bankbygningene i mur, også nye forretnings- og leiegårder. De gamle bygningene i området ble revet for å gi plass til de nye bygningene.
I Marken preges perioden mellom 1700 og 1900 av sterk vekst. En selvgrodd trebebyggelse vokser fram i området som i dag ligger mellom Nygaten og Assistentkirkegården. Bebyggelsesstrukturen gror innover på begge sider av det som i dag er gatene Marken og Kong Oscars gate. Gatenettet fra denne perioden er stor grad bevart frem til i dag, selv om bygningene gradvis er skiftet ut og består i dag for det meste består av småskala 1800 – talls trebebyggelse. Kirkegårdene i tilknytning til byporten ble også anlagt innenfor dette tidsspennet, St. Jacobs kirkegård i nordvest og Assistentkirkegården i sørøst. Lohnes sølvvarefabrikk bygges i perioden. Fra rundt 1880 går konstruksjonsmetoden for nye bygg over fra tre til murstein, noe som gjør at det også finnes innslag av denne typen bygninger i området.
1880-1916
I perioden 1880 – 1916 utvikler delområdet seg i retning av det området en kan se i dag. De omfattende brannreguleringene førte til større områder med murgårder i kvartalsstruktur. For havnebebyggelsen mellom Nicolaikirkeallmenningen og Vetrelidsallmenningen ble det i 1899 vedtatt en svært omfattende regulering da eierne ble enige om å rive og bygge nytt. Bystyret betraktet dette området som så viktig for byen at de vedtok detaljerte regler for utformingen selv om det var en privat plan. Jens Z.M.Kielland ble valgt til arkitekt for alle bygningene slik at de fikk et enhetlig preg.
Av viktige bygninger i delområdet fra denne perioden kan nevnes Skur 11, Slottsgården 1, Bergen Kreditbank, Brannstasjonen, Tanks skole og Bergen Katedralskole.
1900-tallet
Fra 1900 til 2. verdenskrig bygges de nå fredede anleggene Jernbanestasjonen og Terminus hotell, samt Kunsthøyskolens to bygninger. Etter dette skjer ikke utbygginger eller større byutvikling i betydningsfull grad i byområdet Marken.
Fra perioden etter 1. verdenskrig og frem til 1975 er delområdet for en stor del utbygget og det er ikke gjennomført større transformasjoner. Bygninger som ble ødelagt under 2. verdenskrig ble gjenoppbygget, noe som blant annet førte til et rettlinjet gatenett i et mindre område i tilknytning til Dreggsallmenningen og Bradbenken.