Langs nordsiden av Ladehalvøya er det bevart fire, mer eller mindre, komplette storgårdsanlegg fra første del av 1800-
tallet. Disse, Ringve, Leangen, Devle og Lade, har også gått under betegnelsen «lystgårdene på Lade». I tillegg
inneholder området også enkelte andre anlegg, slik som den meget godt bevarte sveitserstilvillaen Rognli og flere
mindre gårdsanlegg. I miljøet inngår også det store, kompakte sinnssykehus-anlegget Rotvoll (fra 1872) og det mer
paviliongmessige Østmarken (fra 1916). På gården Ringve, og mellom denne og Østmarken, ligger Trondheims
botaniske have.
Lade gård
Lade gård var i middelalderen sete for Ladejarlene, og var derfor et viktig maktsentrum i nasjonal målestokk. Da Olav
Tryggvasson grunnla Nidaros og tok opphold der ble Lade gjort til kongsgård. Ladejarlen kom noen år seinere tilbake,
men ble igjen fordrevet og lagt under kongen av Olav den hellige i 1015. Lade gård fortsatte å være krongods inntil det
ble lagt under Bakke kloster senere i Middelalderen. Etter reformasjonen ble Lade ved makeskifte med kronen 1574
overtatt av Hans Ovesen Rød, som gjorde den til adelig setegård.
Lade gård har byttet eiere mange ganger. I 1809 ble gården kjøpt av Hilmar Meincke som oppførte dagens bebyggelse i
1811. I 1917 kjøpte Trondheim kommune Lade gård. Fra 1922–60 hadde Norges lærerhøgskole tilhold på Lade. I1963
overtok Sosialhøgskolen i Trondheim, som flyttet ut 1994, etter at gården 1992 var solgt til Reitangruppen A/S. Gården
benyttes nå som hovedkontor for Reitangruppen og Rema 1000 Norge A/S.
Gårdsbebyggelsen som ble oppført i 1811 regnes som ett av hovedverkene i norsk klassisk arkitektur. Gårdsbygningene
er oppført rundt to U-formede tun. Nordvest for hovedanlegget ligger driftsbygningene; i fonden ligger låven, som er
utstyrt med et åttekantet tårn. Anlegget ble fredet 1923.
Hovedbygningen består av to etasjer og den er flankert av to mindre toetasjes fløybygninger. Hovedbygningen har høyt
valmtak med tre kobbhus. Fasaden er dekorert med horisontalbånd mellom etasjene og i takgesimsen. Inngangspartiene
er identiske både på frem og bakside av bygget, og består av søyleprydede loggiaer. Innvendig ble mye av den
opprinnelige dekor endret da gårdens bygninger tjente som undervisningslokaler fra 1960. Det best bevarte rommet er
midtstuen, også kalt Napoleonsrommet, som ligger sentralt i bygningen. Denne har gamle franske papirtapeter som viser
scener fra slaget ved Austerlitz (1805). Interiørene ble restaurert i 1994–95, og man benyttet materialer som lignet på de
opprinnelige for å gjenskape den originale utsmykkingen.
Lade kirke
Lade kirke ligger rett foran gårdstunet på Lade gård. Kirka ble antagelig innviet i 1190, er ei av landets eldste steinkirker,
og ei av fire middelalderkirker i Trondheim. Kirken er en langkirke med tilbygget kor og våpenhus. Skipet måler
16,5x10,7meter, og koret 7,1X7,4 meter. Vestportalen som er kleberomarammet skriver seg fra middelalderen, i tillegg er
det bevart et opprinnelig vindu i romantisk stil i korets østmur.
Kirkestedet ble fredet i 2000.
Ringve gård
Navnet Ringve er nevnt allerede omkring 1520, men det er først ved delingen av det store Ladegodset i 1661 at
eiendommen Ringve ble en realitet. Navnet Ringve kommer trolig av det gammelnorske Reyniviðr som betyr "rognetre,
rogneskog".
Husene på Ringve ligger tett rundt et tun. Den eldste bygningen, «Wesselbygningen» er oppført i 1736. Bygget er en
tidlig utgave av et tradisjonelt, stort trønderlån med innkledd svalgang. Huset er fredet. I dag ligger serveringsstedet
Tordenskjold kro i første etasje i dette huset. På tunets sørside ligger gårdens nye hovedbygning, bygget i perioden
1853-1878. Bygningen huser i dag Ringve museum.
I samme perioden som hovedhuset ble oppført ble også driftsbygningen på gården fullført. Da det siste husdyrholdet på
gården ble avskaffet i 1960 ble fjøset bygget om til konsertsal, høyloftet ble til utstillingslokaler og grisehuset ble
forvandlet til festsal. Driftsbygningen rommer i dag også konserveringsverksted, magasiner, butikk og kontorer.
Det eneste murhuset på gården ble bygget i 1950, som bolig for gårdens siste eier og grunnlegger av Ringve museum,
Victoria Bachke. Huset brukes i dag som gjestebolig og til representasjon.
Ringve gård var Peter Wessel Tordenskiolds (1690-1720) barndomshjem, noe som gjenspeiles i en samling knyttet til
han og hans samtid på gården.
Botanisk hage
Rundt Ringve gård, og mellom Ringve gård og Østmarka ligger Trondheims botaniske hage. Hagen, som er på 130
dekar ble opprettet i 1973 som universitetshage. Den eies i dag av NTNU, og organiseres under Vitenskapsmuseet.
Devle gård
Som de andre gamle Ladegårdene ligger Devle på en høyde i terrenget. Devle gård tilhørte Bakke kloster i
middelalderen og lå senere under Lade gård frem til 1661. Da Caspar Schøller døde i 1661 overtok hans sønner gården.
Devle gård var beslaglagt av tyskerne under krigen og husene ble svært ramponert.
Gården hadde flere eiere før Trondheim kommune overtok den i 1962. På dette tidspunktet var det meste av jorda først
overtatt av Strinda kommune og utstykket til industri- og boligtomter.
Hovedbygningen fra ca. 1828 er et H-formet midtsalhus i empirestil oppført i 1 ½ etasje. Bygget har fremspringende
takarker på midten g på begge sider. Gårdsbygningen brukes nå som leiegård med syv leiligheter. De game
driftsbygningene er revet og kommunen har bygd alders- og omsorgsboliger i tre fløyer rundt det gamle tunet.
Den gamle hagen med sine store, praktfulle platantrær, er i dag helt overgrodd og forfalt. Det parkbehandlede tunet
benyttes av beboerne i nabolaget til rekreasjon.
Leangen gård
Den nåværende gårdsbebyggelsen på Leangen gård ble oppført i 1821-22 for Ludvig Must. Gården er et relativt sent
eksempel på lystgårdsbebyggelse. Hovedbygningen har tre fløyer, og er dekt med stående panel og detaljer hentet fra
samtidens steinarkitektur. Takrytter på hovedbygningen er oppført i 1884. Interiørene fra 1820 har gjennomgått mange
ombygginger, men er godt bevart.
I tillegg til hovedbygningen er det en frittliggende økonomi- og forpakterbygning på gården. Anlegget omfatter også en
landskapshage med svane-dam, samt en paviljong. Anlegget ble fredet av Riksantikvaren i 1923.
I 1963 overtok Trondheim kommune Leangen gård og Rådmannen disponerer eiendommen til representasjon og andre
arrangementer. I 1997 åpnet Trondheim kommune kurs og konferansesenter i det gamle låvebygget på Leangen gård.