Sandviken var ikke en del av middelalderbyen Bergen. Området lå utenfor bygrensen fram til innlemmelsen i Bergen i 1877, men Sandviksbukten ble tatt i bruk som stapelhavn for Bergen på slutten av 1600-tallet. Tilsvarende som i Skuteviken finnes det derfor også her få fysiske spor fra tiden før 1650, med unntak av veifar.
1650-1700
Fra tiden 1650 – 1700 finnes flere strukturer, nå også i form av bygninger. En rekke havnelagere i tre finnes, - flere av disse er fredet. I delområdet finnes det en rekke lystgårder fra 1700-tallet og tidlig 1800-tallet da Sandviken ble et yndet utfartssted for velstående familier som bygget sine lystgårder her. Sandviken er forøvrig rikt på tidlig urban trehusbebyggelse, som her tok form av grender med bolighus for arbeiderne som var knyttet til aktiviteten i havnen.
Sandviken utviklet i løpet av rundt 200 år et kulturlandskap som besto av sjøboder med brygger og utstikkere, reperbaner, møller og grender med bolighus tilknyttet vann- og sjørelatert næring, lyststeder og gårdsanlegg med tilhørende jordbruksområder.
1700-1900
I perioden 1700 – 1900 ble den mest omfattende mengden av bygningsmasse, vi fremdeles kan se, produsert. En rekke ytterligere havnelagre finnes, i tillegg til bygninger som tyder på både byutvidelse og økt produksjonsaktivitet i denne delen av byen. Eksempler av det sistnevnte her er Reperbanen og 2 mesterhus. Av bygninger mer direkte tilknyttet aktiviteten på sjøen i tillegg til Sandviksboder og Skuteviksboder er Lehmkuhlboden, Måseskjæret (både bod og lyststed), Holmefjordsboden og Grønlandsboden. Lemkuhlboden brant i 2008 og ble totalskadd. Det finnes som nevnt også lystgårder, med Christinegård og Brødretomten som andre eksempler. Enkelte av kaiene utenfor bygningsmassen kan også dateres til denne tidsperioden. Sandvikskirken ble bygget, og vigslet i 1881.
1900-tallet
Etter bybrannen i 1901 ble flere brannstasjoner bygget i Bergen, deriblant Sandviken brannstasjon, som sto ferdig i 1903. Fra 1916 øker innslaget av murgårder; Rothaugen skole (innviet 1912) blir oppført, med Rothaugen- komplekset bestående av 116 toroms leiligheter noen år senere (1915 -20). Slaktehuset ved sjøkanten rett nord for sistnevnte anlegg er også en bygning av signifikans fra denne perioden, påbegynt 1914 og ferdigstilt -19 som følge av vanskelige byggeforhold under 1. verdenskrig. Etter annen verdenskrig har ny bebyggelse bestått i en del blokkbebyggelse og diverse industrianlegg. Her kan anlegget på Hegreneset; Hæggrenes valsemølles silobygning fra 1947 nevnes som et betydningsfullt teknisk kulturminne, som addisjon til lagerbygningen i tre fra 1878 og sjøboden med usikker datering før 1800.