Byplan fra 1849, opptegnet av ingeniørløytnant Røyem. Ved grunnleggelsen av det ”nye” Hamar ved Kgl. res. Av 26. april 1847 var det svakt bølgende området som nå utgjør sentrum av byen landbruksareal for fire husmannsplasser. Planen som ble lagt ut med rette langgater parallelle med strandlinjen, fikk en knekk mot sydøst ved Høiensalodden, for den østlige avslutningen av kvadraturen ved Disen gård. Planstrukturen fra denne tiden er intakt per i dag. Karrèbebyggelsen i Strandgata 37 har stor autentisitet og speiler denne første byplanen.
Byplanen ble videreført i byens plankonkurranse fra 1924 av professor Sverre Pedersen, NTH. Denne planen tok fatt i et mye større område av sentrumsperiferien. Pedersens plan var godt tilpasset terrenget og understreket de store landskapsdragene gjennom akser og plassering av sentrale offentlige bygninger i viktige posisjoner. Pedersen var involvert i arbeid med oppfølginger og revideringer av planen frem til 1948.
Sentrumsområdet har sin klare avgrensning gjennom kvadraturstrukturen med bruddet mot sydøst. Planstrukturen er stort sett intakt, men under trussel på grunn av ønske om høyere utnytting av sentrumsområdet.