Recherchefjorden fra Renardodden til Reinodden - Nr. 16
datafangstdato
2013-01-01T00:00:00Z
forsteDigitaliseringsdato
2016-08-26T10:41:16Z
id
2833
informasjon
Recherchefjorden er svært rik på kulturminner og det er mulig å betrakte det som et sammenhengende kulturmiljø med stor tidsdybde og ulike typer virksomhet, som hvalfangst, forskning og mineralleting. Fjordnavnet er etter den franske Rechercheekspedisjonen som i to uker sommeren 1838 oppholdt seg her. Før 1838 var Recherchefjorden kjent av hvalfangerne som Schoonhaven eller Clean Bay. I nesten to hundre år, fra begynnelsen av 1600-tallet til slutten av 1700-tallet, var fjorden en av de største samlingsplassene for hvalfangstflåten på Svalbard. Recherfjorden har høyt potensial for vrak under vann. På østsiden av Recherchefjorden ligger Lægerneset. Hvalfangststasjonen er en av de store stasjonene fra 1600-tallet. Stasjonen ble etablert av nederlenderne i 1612, men den ble senere overtatt av engelske hvalfangere som kalte plassen Edges Point. Rundt 1640 forlates stasjonen. Dette er trolig stedet der den første (ufrivillige) overvintringen på Svalbard fant sted i 1630-31 (Pelham). Her finnes spekkovner, tufter og utkikksposter. Det er også et gravfelt på en høyde bak stasjonen. Lokaliteten Lægerneset var tidligere en del av Sysselmannens miljøovervåkingsprosjekt (Bjerck 1999). Som en oppfølging av Maltakonvensjonen og plikten til å etablere arkeologiske reservater ble det i 2010 innført ferdselsforbud på lokaliteten Lægerneset (Miljøverndepartementet 2010). På Recherchefjordens vestside er det flere kulturminner. På Tomtodden, et stykke inne i fjorden, ligger restene etter den russiske Cicagovekspedisjonen i 1764-66. Dette var en ekspedisjon utrustet for å finne en nordlig passasje til Stillehavet mellom Grønland og Svalbard. Ambisjonen ble aldri oppfylt. Tomtodden ble brukt som base for ekspedisjonens to overvintringer. På stedet finnes det 16 hustufter fra boliger, badstue og forrådshus og to fundament for russekors. Russiske arkeologer gravde ut ti hustufter i 1979 og utgravingen ga et rikt kildemateriale. På Snatcherpynten står Camp Smith eller Giæverhuset. Det ble satt opp av konsul Johs. Giæver fra Tromsø, antagelig som privat sommerhus. På samme plass ligger restene etter en hvalfangststasjon og et lite gravfelt. Ved stranda er det gruveutstyr fra Northern Exploration Company (NEC) Ltds virksomhet. NEC annekterte stedet i 1911. Nordvest for Recherchefjorden ligger Calypsobyen bygd i 1918-19 og eid av Northern Exploration Company. Calypsobyen er ett av de største anleggene for kulldrift utenom dagens bosetninger. Langs fjordsystemet ble det drevet med prospektering og prøvedrift på alt fra kull og jern til asbest og sink. Northern Exploration Company Ltd (NEC) var selskapet som hadde mest aktivitet i området. Firmaet okkuperte alle interessante og potensielle landområder for mineralutvinning av alle slag. På Calypsostranda lå kullforekomstene ute i dagen. Driften ble kortvarig for kullforekomsten viste seg å være liten og ikke særlig mektig. Driften ble derfor lagt ned allerede i 1920. Anlegget besto totalt av åtte bygninger med ulik alder og funksjon, hvorav seks er bevart. En telegrafbygning ble oppført av NEC med stor mast som nå er brutt ned. Et monument over selskapets usvikelige optimisme. Telegrafen kom aldri i bruk. I området ligger også Blomlihytta. Den ble oppført i 1918 av B. Jakobsen som fangsthytte. Hytta har i dag navnet etter fangstmannen Ole Blomli som overvintret i hytta i sesongene fra 1930 til evakueringen av Svalbard i 1941. Fra 1934 til 1940 var blant andre Anna Kiparioff Kræmer med Ole Blomli på fangst. Flere av sesongene hadde hun med sine barn. Like sør for bygningene sto Camp Jakobsen, en laftet bygning reist for Chr. Michelsens bergverksekspedisjon i 1901. Bygningen er den eldste delen i anlegget og en av de aller eldste på Svalbard knyttet til mineralutvinning. Bygningen er et ”claimhouse” med innskrifter. På stranda ligger mye utstyr fra kulldrifta. Deriblant en jernbane med vogner og flere båtvrak, blant annet en stor lekter som dominerer området. Iron mountain Camp er ny blant de prioriteterte kulturminnene i 2013 og sees som en del av kulturmiljøet Recherchefjorden. Denne ble anlagt av NEC rundt 1936. Det samme gjelder Asbestosodden, som også er ny som prioritert kulturminne. Her prøvde britene ved NEC å ta ut asbest rundt 1921. Bygningene er dårlig bevarte.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med stor tidsdybde og ulik aktivitet. Fangst, mineralutvinning, ekspedisjonslokalitet og fritidsbygg. - Omfatter: Calypsobyen: Stående bygning, Camp Jakobsen/Standhuset/Michelsenhuset, Stående bygning – Blomlihytta – fangsthytte, Stående bygninger – NEC bygninger brukt i mineralutvinning. Gjenstander – mye utstyr på stranda, bane og vogner, flere båtvrak. Tomtodden: 16 hustufter – russiske Chicagov- ekspedisjonen Snatcherpynten: Stående bygning – Giæverhuset/Camp Smith - sommerhus bygd av konsul Johs. Giæver. Gjenstander – gruveutstyr på stranda fra NECs virksomhet. Graver – fangstmann. Tuft og gravfelt - hvalfangststasjon Lægerneset: Spekkovner, hustufter, utkikksposter Iron Mountain Camp: Stående bygninger, tufter Camp Asbestos: Tufter. Område 3 Sør-Spitsbergen