Kinnvika, forskningsstasjon i Murchinsonfjorden - Nr. 26
datafangstdato
2013-01-01T00:00:00Z
forsteDigitaliseringsdato
2016-08-26T10:41:16Z
id
2849
informasjon
Kinnvika ble etablert som en svensk/finsk/sveitsisk forskningsstasjon i det tredje polaråret 1957-1958, International Geophysical Year (IGY). Dette polaråret var det største forskningsarrangementet noensinne, og det er anslått at 60 000 vitenskapelige personell fra over 60 nasjoner var involvert. Svenskene hadde en sentral rolle i den arktiske regionen, og det ble bestemt at deres bidrag skulle være en forskningsstasjon på Svalbard. Leder for stasjonen var Gösta H. Liljequist. Det vitenskapelige arbeidet knyttet seg til observasjoner av atmosfære, geomagnetisme, nordlys og kosmisk stråling. I alt ti hus ble reist i løpet av en måneds tid, i august 1957 var stasjonen i drift. Oppføringen på stedet ble ledet av snekker Kalle Ericsson. Første året overvintret 13 mann, hvorav åtte svensker, tre finner og to sveitsere. Dette var meteorologer, ingeniører, en lege og en kokk. Vinteren 1958-59 var stasjonen bemannet med redusert program. Kinnvika framstår som en liten forskningslandsby i det arktiske steinlandskapet. Anlegget består av ti bygninger og noe teknisk utstyr. Bygningene er prefabrikkerte elementer av tre.
Kulturhistorisk kontekst
Ekspedisjonslokalitet, bygningsanlegg - Omfatter: 10 bygninger, løse gjenstander, veg. Område 4 Nordaust Svalbard