På den lange, lave strandarmen i sør, mellom fjorden og hamna, ligger en spekkovn og ei hustuft fra hvalfangsttida. Ovnen er stor og høy og kan ha vært dobbel med rampe. Tufta som ligger nær ved er lang og den er full av knuste buede teglstein. Oppe på den to meter høye brinken på nordsiden av munningen ligger gravplassen med 21 graver. Noen av gravene var i ferd med å rase ut og ble derfor gravd ut av arkeologer som nødvgravning. Gravplassen ligger vakkert til, med utsikt i alle retninger og litt unna selve hvalstasjonen. Der strandarmen møter land i sør er det en femseks meter høy brink. Litt inne på den ligger et annet gravfelt med 11-12 graver og fundamentene av to russekors. Noen få hundre meter unna, på sørsiden av havna, ligger tre store tufter tett sammen. De har den frodige vegetasjonen som tyder på lang bosetning, trolig i flere faser, trolig russisk virksomhet på 1700-tallet. Vegetasjonsdekket på disse tuftene er nesten helt urørt. Etter skriftlige kilder var det her noen av de første norske overvintringer på Svalbard fant sted. Det var i 1820-årene og i nært samarbeid med pomorene. På nordsiden av munningen ligger det noen tufter, noen bygningsrester, en hvelvet robåt og andre spor av virksomhet. Én, kanskje to, tufter er etter bygninger knyttet til den tyske geofysiske stasjonen i 1912–14, bygget i 1910-11 og ledet av Alfred Wegener. I oktober 1914 ble den ødelagt av en engelsk krysser. En annen tuft kan være fra en norsk fangsthytte som lå her på 1920- og 1930-tallet. I området er også en mødding/avfallsplass og restene av en båthytte/hvelvet båt som er benyttet som tak på en mindre hytte. Over hele området ligger løse gjenstander som tre- og plankebiter, rustne hermetikkbokser, spiker og flasker. Dette er spor som viser kontinuiteten i bruk av området. Her er også rester etter en hytte som Norsk polarinstitutt satte opp på 1960- eller 1970-tallet under kartleggingsarbeid. Stedet er hyppig besøkt av turister. I området har det også vært en baseleir flere år på rad. Kulturminnene i området er sårbare og utsatt for slitasje forårsaket av ferdsel. De løse gjenstandene, som kan tilskrives forskjellige former for aktivitet opp gjennom årene, er utsatt for suvenirsanking. Som en oppfølging av Maltakonvensjonen og plikten til å etablere arkeologiske reservater ble det i 2010 innført ferdselsforbud i området på sørsiden av bukta.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hvalfangststasjon, russisk og norsk fangst, gravfelt, forskning - Omfatter: Spekkovn, russetufter, tufter, graver og gravfelt, stående fangsthytter, ruiner. Område 1 Nordvestspitsbergen