På Bohemanneset brøt ishavsskipper Søren Zachariassen i 1899 den første skipslasten, 600 hl med kull, for salg. Dette regnes som starten på den industrielle utnyttelsen av kullet. Året etter var han tilbake og okkuperte Bohemanneset på vegne av det nystiftede selskapet Kulkompaniet Isefjord Spitsbergen og satte opp et hus. Det skulle romme 16 mann. Regulær drift av kullfeltet ble det først på 1920- tallet da Nederlandsche Spitsbergen Compagnie hadde overtatt okkupasjonene. De satte opp flere hus som ble revet i 1922 og flyttet til Barentsburg. Eiendommen ble overtatt av Trust Arktikugol i juni 1932. Det russiske selskapet drev undersøkelser på feltet i 1953 og satte blant annet opp et skur kledd med svart papp som var kombinert lagerbygning og sovebrakke for arbeiderne. Hvis disse opplysningene stemmer (Hoel 1966:230), er en av de stående bygningene på Bohemanneset den eldste norske bygningen med tilknytning til mineralutvinning på Svalbard. Rundt bygningene og mellom fjæra, bekken og de nærmeste dagbruddene, finner vi hustufter, båtvrak, tømmer, treplanker, oljefat og alle de løse gjenstandene som virksomheten har lagt igjen. I landskapet omkring har gruveaktiviteten satt spor. Det er mange dagbrudd og prøvesjakter, de fleste nede i fjæra, det finnes en brønn, ferskvannsdam, en innebygd borerigg, anneksjonsskilt for Trust Arktikugol, som eier området i dag, varder, seilingsmerker og en jernpåle med kløvet topp av den type "Isefjord" benyttet til sine anneksjonsgjerder.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med gruveminner og fangst - Omfatter: Stående bygninger, gruver, grav, anneksjonsskilt, gjenstander. Område 7 Isfjorden