Fredheim var hovedstasjon gjennom mange år for den legendariske fangstmannen Hilmar Nøis (1891- 1974) og hans to koner. Først Ellen Dorthea Nøis (født Johansen), deretter Helfrid Johanna (født Nilssen, 1899-1996). Hilmar Nøis hadde i alt 38 overvintringer på Svalbard, første gang i 1909 og siste gang i 1963 (Johannesen 1997). Nøis bygde/benyttet i tillegg en rekke bistasjoner. Av disse er blant annet bistasjonen Gipshukodden bevart, det samme gjelder den svenske utmålshytta i Bjonahamna som ble kjøpt og brukt av Nøis. Fredheim er en av de mest kjente norske fangststasjonene på Svalbard med to generasjoner fangsthytter. Den eldste er ”Gammelhytta”, ofte kalt ”Danielbu”, med russenever og jordvoller. Hytta er trolig oppført en gang mellom 1909 og 1911. Den nyeste hytta, "Villa Fredheim", ble påbegynt rundt 1924. Omtrent på samme tid ble det bygd et uthus som i dag fungerer som ulåst nødhytte. Huset er stort og komfortabelt med godt bevart interiør, men de fleste møblene er skiftet ut. Med til anlegget hører også tuftene etter det som må ha vært et uthus/lager, trolig bygd av Nøis og vraket av hans to båter. Tidligere lå det også en russetuft på brinken øst for hytta, men denne raste ut en gang på 1980-tallet. Fortsatt ligger det noen røde mursteiner ute på brinken som kan være fra ildstedet i hytta.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med norsk fangst - Omfatter: Stående hytte ”Villa Fredheim”, ”Gammelhytta”/”Danielbu” og nødhytta, flaggstang, tufter. Område 7 Isfjorden