Kullgruvedrifta på nordsida av Adventfjorden startet i Advent City i 1905. Kullet hadde dårlig kvalitet og drifta ble snart innstilt. I 1917 flyttet Fredrik Hiorth, De Norske Kulfelter Spitsbergen, deler av anlegget lengre inn i fjorden til det som ble Hiorthhamn.19 Anlegget består av to deler: "Byen" nede ved fjorden og anlegget i forbindelse med gruveinnslaget oppe i fjellsida, ”Sneheim”. Taubanens endepunkt på lastekaia er godt bevart og reparert på 1990-tallet. Dette er det eneste av denne typen lasteanlegg med tilhørende taubane som er bevart på Svalbard. Etter Ny-Ålesund er det Hiorthhamn som har den største ansamlingen av fredede stående bygninger på Svalbard. Hiorthhamn er traktateiendom og eies i dag av familien Horn v. Johan Horn, Bergen. Noen av de fredete bygningene er solgt videre til nyere eiere som fritidshus, mens andre leies ut/har festekontrakter. Mange av bygningene i Hiorthhamn brukes som fritidshus av Longyearbyens befolkning. Dette har medført en del endringer i eksteriøret på enkelte hus. Noen av bygningene er i sterkt forfalt. Anlegget inngår i Plan for teknisk-industrielle kulturminner i Longyearbyen med omegn. I 1999 ble det laget forprosjekt til en verne- og vedlikeholdsplan som ble iverksatt i 2000. I 1997 ble det utgitt et informasjonshefte om Hiorthhamn og Advent City (Johannesen 1997).
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med to gruvebyer Advent City og Hiorthhamn - Omfatter: Stående bygninger, ruiner, tufter, taubane, gruver, skinnegang. Område 7 Isfjorden