Omfatter gruvebyen Barentsburg fra Kapp Heer oghelt sørover til Finneset. Barentsburg ble beskuttog satt i brann av tyskerne under 2. verdenskrig, sådet er få bevarte bygninger og hele anlegg fra førkrigen. Gruva er fortsatt i drift og her er fortsatt etfamiliesamfunn.Allerede tidlig på 1900-tallet ble området rundtBarentsburg okkupert av forskjellige selskaper oginteressenter med tanke på kullutvinning. I 1916 åpnet det russiske selskapet A/S De RussiskeKulfelter Green Harbour en gruve i Gladdalen. Iløpet av de følgende årene ble gruveanleggetgradvis utbygd til å anta ganske store dimensjonersett med samtidens målestokk.I 1920 ble anlegget solgt til det nyopprettedenederlandske selskapet Nederlandsche SpitsbergenCompagnie (NESPICO). Gruveanlegget ble døptBarentsburg etter den nederlandske sjøfarerWillem Barentsz som oppdaget Svalbard. Underdet hollandske regimet ble Barentsburg bygd opptil å bli det mest påkostede gruveanlegget påSpitsbergen. Boligene for funksjonærene, så velsom for arbeiderne, var meget gode og haddeingen motstykker i andre gruvesamfunn på 1920-tallets Spitsbergen. På grunn av pengemangel blevirksomheten innstilt i 1926.De neste årene klarte NESPICO å stille nok kapitaltil rådighet til å holde et vaktmannskap igruvebyen. Forsøk på å reise ny driftskapital varforgjeves, og i 1932 ble alle eiendommer ogrettigheter solgt til Trust Arktikugol. Russerneutvidet gruvebyen og anleggene betraktelig, og i1935 var gruvene og infrastrukturen ferdigetablert.Barentsburg ble skutt i brann og omtrent utslettetav det tyske slagskipet Tirpitz i 1943. Etter krigenble byen gjenstand for et kraftiggjenoppbyggingsarbeid. Det store kullageret, somligger sentralt i Barentsburg, er ett av de fågjenværende restene fra NESPICO-perioden. Det ertrolig Svalbards største, automatisk fredetekulturminne. Dette anlegget samt stormessa, somogså er dagens messe i Barentsburg, er de enestebygningene/større konstruksjonene fra før krigen(foruten gruvene).Etter krigen begynte det møysommelige arbeidetmed å bygge opp igjen gruvebyen. Gamle og nyegruver ble åpnet. På begynnelsen av 1950-tallet vargjenoppbyggingen av Barentsburg ferdig, ogproduksjonen lå nesten på samme nivå som førkrigen. Produksjonen økte utover på 1960- og1970-tallet.I gruvebyen ble det bygd kulturhus og idrettshall.Det ble satset på egen produksjon av grønnsaker,melk, kjøtt og egg.Fram til 1970 bestod det meste av bebyggelsen iBarentsburg av enkle laftede bygninger av tre i toetasjer. På 1970- og 1980-tallet ble boligmassenoppgradert til boligblokker oppført i mur. I dag harBarentsburg et karakteristisk russisk preg medregulerte boligblokker og gateløp. De siste to åreneer flere bygninger oppgradert/satt i stand (blantannet hotellet) og noen bygninger er revet.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljøet gruvebyen Barentsburg, hvalfangststasjon og krigsminner - Omfatter: Gruver, kai, bygninger, veger, gravplass, norsk hvalfangststasjon. Område 7 Isfjorden