Etter at Svend Foyn hadde skaffet seg patent pågranatharpunen i 1873 hadde hvalfangsten enoppblomstring i Nord-Norge til det komfangstforbud i 1904. Da flyttet virksomheten tilSvalbard. Både på Spitsbergen og Bjørnøya ble deten kort periode med norsk hvalfangst.Hvalfangststasjonen i Kvalrossbukta var etablert avMorten Andreas Ingebrigtsen og var i virksomhetfra 1905-08. Senere ble anlegget benyttet iforbindelse med fangst og gruvedrift. Lokalitetener en viktig historisk kilde. Det finnes foto avstående bygninger.Tyskerne hadde en værstasjon her, ”Taaget”,under 2. verdenskrig (Selinger 2001). Tuftene etterdenne ligger litt lengre inn i dalen.Tyskeren Theodor Lerner, også kalt Tåkefyrsten,bygde veg og hus, som er delvis bevart i dag, utmot klippene ved Sørhamna.To graver ligger oppe på klippene på nordsida avKvalrossbukta.I området er det også masse spor etterslakteplasser for hvalross, trolig knyttet til fangsten gang på 1600-1700-tallet.Lokaliteten er mye besøkt av cruisebåter.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hvalfangst, slakteplass for hvalross og krigsminner - Omfatter: Hvalfangstlokalitet med tufter, kokeri, slakteplass for hvalross, graver, tufter etter en tysk værstasjon ”Taaget”. Område 10 Bjørnøya og Hopen