Ytre Norskøya er en av Nordvestøyane og ligger i det området som britene allerede på 1600-tallet døpte Fair Haven. Navnet er betegnende i den forstand at øyene og sundene tilbyr både le og gode seilings- og ankringsforhold – rent bortsett fra at det er en del grunner i farvannene. Dette var et kjerneområde for hvalfangsten på 1600-tallet, og Ytre Norskøya var godt egnet for en landstasjon med sin relativt brede strand på sørsiden. De øvrige øyene er nokså bratte og har langt vanskeligere landingsforhold. Dette er et område som også er blitt hyppig besøkt av ekspedisjoner gjennom årene, og det finnes flere historiske beskrivelser, for eksempel Phipps’ fra 1773 (Reymert og Arlov 2002:12). Kulturmiljøet knyttet til hvalfangsten ligger på sørsiden av øya, ut mot Norskøysundet. Det består av en stor nederlandsk hvalfangststasjon fra 1600- tallet. Her er fire enkeltovner, tre dobbeltovner og en mulig trippelovn. Det er flere tufter både på oversiden og i vest. Inntil stasjonen er det et stort gravfelt med ca. 165 graver. Om lag 60 av gravene ble undersøkt under Smeerenburg-prosjektet i 1981 og viktig informasjon ble skaffet gjennom undersøkelser av beinrestene.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hvalfangststasjon og gravfelt - Omfatter: Gravfelt, åtte spekkovner, tufter. Område 1 Nordvestspitsbergen