Det 935 m høye fjellet Pyramiden fikk sitt navnallerede på 1800-tallet og har senere gitt navn tilgruvebyen. Det var en svensk ekspedisjon underledelse av Bertil Högbom som i 1910 først gjordekrav på Pyramiden og kartla kullforekomstene her.Rettighetene ble overført til AktiebolagetIsefjorden-Belsund og SvenskaStenkolsatkiebolaget Spetsbergen. De geologiskeforholdene i Pyramiden viste seg imidlertid snart åvære vanskelige. Svenskene fortsatte i flere årframover med prøveundersøkelser i Pyramiden,men valgte å satse på produksjon i Sveagruva. I1926 eller 1927 solgte svenskene Pyramiden til detsovjetiske gruveselskapet Russkij Grumant (ellerAnglo-Russkij Grumant). I 1931 kjøpte detnyetablerte Trust Arktikugol anlegget. Selskapetkom i gang med en viss oppbygging av Pyramidenfør 2. verdenskrig, men omfanget av driften varliten. I realiteten var det kun snakk omundersøkelsesdrift i disse årene. I 1941 blePyramiden evakuert på lik linje med alle bosetningene på Svalbard. Tilbake stod bolighus,badstue, messe, tekniske installasjoner, kaianlegg,transportstoll og gruveganger. Pyramiden ble, imotsetning til de andre gruvebyene, ikke bombeteller satt i brann under krigen.Pyramiden var det siste anlegget som ble startetigjen etter siste verdenskrig. I 1947 begynte enordentlig kartlegging av forekomstene i fjellet, og i1948 ble gruvedriften startet opp på nytt. Gruveble satt i full drfit først i 1956.Pyramiden avspeiler det sovjetiske samfunnetssosiale ambisjoner gjennom svømmehall,kulturhus, påkostet både med flott indre og ytrearkitektur. Den sovjetiske filosofien var tuftet påsamhold og kollektivisme. Dette stemte overensmed den arktiske ånd som vektla fellesskapet.Det ble satset på egen produksjon av melk, kjøtt,egg og grønnsaker. Det ble bygd et stort og flottdrivhus i 1985. Fra 1980-tallet økte kvinneandelenog antall barn i Pyramiden. Foruten svømmehall ogkulturhus, ble det gjort mye for at folk skulle trivesi gruvesamfunnet. Det var barnehage, skole,bibliotek med over 50 000 titler, kinoforestillingerhver dag og museum.I Pyramiden ble det produsert ca. 9 millioner tonnkull mellom 1955 og 1998. Av dette gikk om lag énmillion tonn til eget forbruk i kraftstasjonen.Resten ble skipet ut fra Svalbard. De flere metertykke kullagene i Pyramiden er brutt opp av tallrikeforkastninger, noe som fordyret og komplisertedriften. Kulldrifta ble derfor lagt ned i 1998, ogbosetningen ble fraflyttet. Pyramiden representerer et unikt historisk”dokument”. Byen fremstår som et helhetlig stedsom forteller om både gruvedrift og dagligliv.Trehusbebyggelsen er stort sett fra 1940- og 1950-årene, mens hovedtyngden av murhus skriver segfra 1970-tallet og senere. Murblokkene og resteneav gruveanlegget, med flere bygninger ogkonstruksjoner fra før 1960, setter i dag sitt pregpå Pyramiden. Bebyggelsen viser tydeligearkitektoniske og kunstneriske trekk fraSovjetunionen. Den er en av de vakreste påSvalbard med sine klare arkitektoniske oghåndverksmessige kvaliteter og med sin fantastiske beliggenhet. I dag er Pyramiden en viktigturistattraksjon.Kulturminnene er ikke innarbeidet i Askeladden(med unntak av gravplassen).I dag satser Trust Artikugol på turisme (hotellTulipan ble gjenåpnet for overnatting i mars 2013)og de ønsker å legge til rette for forskning (det er iapril 2013 varslet oppstart for arealplan forPyramiden).
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med gruveby - Omfatter: Automatisk fredete kulturminner jf sml § 39 a (de fleste kulturminnene er ikke fredet). Område 7 Isfjorden