Begrepet «tre stammers møte» ble opprinnelig brukt for å beskrive møtet mellom samer, kvener og nordmenn på 1800-tallet. Slike møter har funnet sted gjennom mange århundrer og brukes ofte mer generelt for å karakterisere kulturelle forhold i den nordlige landsdelen.
Skibotn ligger på den vide elvesletta før Skibotnelva renner ut i Lyngenfjorden. Før riksveiene kom, lå tettstedet som et sammenbindingspunkt mellom de store innlandsområdene i det indre av Nordkalotten og ferdselen på sjøen. Her er det kort vei fra havet til grenseområdet Tornedalen mellom Sverige og Finland. Dette var bakgrunnen for Skibotn marked, som er nevnt i skriftlige kilder allerede i 1571. Det er imidlertid grunn til å tro at handelen går mye lenger tilbake i tid. Steinalderfunn langs de gamle ferdselsveiene viser at Skibotndalen har vært brukt som gjennomfartsvei gjennom årtusener.
Den eldste markedsplassen ligger i bukta Nálluvuohppi i sørvest, hvor det er registrert et kulturmiljø som er unikt i Nordkalottsammenheng. De arkeologiske strukturene, hovedsakelig tufter etter hus, viser stor variasjon, fra runde gammetufter til mer rektangulære hustufter. Dette tyder på at den eldste markedsplassen har vært i bruk gjennom lang tid. Markedet i Nálluvuohppi ble avviklet i 1820 og flyttet mot nordøst til den andre siden av Skibotnelva, da båtene ble større og landingsforholdene ved Nálluvuohppi dermed for grunne.
Skibotnmarkedet regnes som et av de eldste og viktigste i Nord-Norge og hadde sin storhetstid på 1800-tallet. En årsak til markedets betydning var den gunstige beliggenheten. En annen, og tilsvarende viktig forklaring, kan være at oppkreving av sjøsameskatt lenge hadde foregått her til bestemte tider på året. Skatteoppkreving ble ofte kombinert med handel.
Det var marked to ganger i året, i november og i slutten av januar. På høstmarkedet handlet «fjellalmue» med «sjøalmue», og markedet ble gjerne referert til som et «lappemarked». Markedet etter jul ble kalt «kvenmarked». Dit kom profesjonelle handelsmenn fra Tornedalen. Tidspunktene hadde sannsynligvis sammenheng med slaktetid og føreforhold. Reinkjøtt, fisk, ryper, smør og mel var de viktigste vareslagene. Etter 1900 begynte markedshandelen å avta. Bedre samferdsel i Norge førte til at handelen over grensen fikk økt konkurranse og dels tok andre former. Sammen med politisk uvilje mot grensehandel med Finland, gjorde dette at markedshandelen etter hvert mistet sin betydning. Det siste markedet var likevel så sent som i 1955.
Av de originale handelsbodene på den nye markedsplassen er bare to bevart. Disse er sannsynligvis de eneste gjenværende bygningene etter markedshandelen på norsk side av Nordkalotten. Sammen med to rekonstruerte handelsboder utgjør de museumsområdet Markedsplassen som drives av Nord-Troms Museum.
Skibotnmarkedet var også inngangsport for læstadianismen til Nord-Troms og hadde stor betydning som misjonsmark og samlingsplass for læstadianerne. Sogneprest Lars Levi Læstadius i Karesuando sendte åndelige veiledere til Skibotn i 1848. Skibotn har den dag i dag betydning som samlingsplass for læstadianerne.