Lenesjávri/Leinavann er et landskap med stor tidsdybde og kulturminner som spenner fra steinalder og fram til vår tid. Området ligger svært sentralt i forhold til reinens tradisjonelle trekkleier og samenes historiske handels- og flytteveier mellom øst og vest, innland og kyst. Landskapet har store naturverdier og særegne landskapsformasjoner skapt under siste istid.
Kulturminnene vitner om kontinuitet i ressursutnytting og landskapsbruk siden yngre steinalder (4.500-1.800 f.Kr.) og fram til våre dager. Rein og fisk har vært de sentrale ressursene. I buktene finner vi boplasser fra tidlig metalltid (1.800 f.Kr. - Kr.f.) og forskjellige slags tufter og ildsteder av ulik alder side om side. Forekomsten av ulike boligtyper vitner ikke bare om tidsdybden, men også om forskjellig varighet på opphold. Lenesjávri/Leinavann er for øvrig første gang nevnt i svenske skattelister fra 1500-tallet som skatteträsk for fjellsamer. I de samme områder finnes også teltleire med matgammer og kjølegroper som har vært brukt av bardudølene i forbindelse med fiske og fritid i nyere tid. Samlokaliseringen forteller oss om kontinuitet i ressursutnytting og om forhold ved naturmiljøet som har holdt seg uendret over lang tid - slik som reinens trekkmønster og beitebehov, fiskebestanden, landingsforholdene for båt og tilgangen på brensel og drikkevann.
Området har mange fangstanlegg for villrein av forskjellig slag. Det største er et fangstgropsystem på Ostu med 88 groper. Anlegget har vært i bruk over et langt tidsrom (dateringer fra yngre steinalder til Kr.f.). Det sperrer eidet mellom Lenesjávri/Leinavann og Álddesjávri/Altevann i hele dets bredde og har fungert som et effektivt stengsel for reinens høsttrekk. Gropene er innrettet i terrenget i forhold til sandrygger dannet av breelver under siste istid.
Breelver har også skapt rullesteinsryggene og -grunnene i Lenesjávri/Leinavann. I sørenden av vannet finner vi en egen type fangstanlegg for villrein på holmer og nes med slik rullesteinsur. De kalles på samisk cillat (bogasteller) og består av groper kastet ut i ura. Utkastingslaget danner solide voller jegerne har gjemt seg bak. Cillaene ligger i klynger og på rekke og er orientert i retning høsttrekket. Holmene ligger nært land og villreinen har åpenbart passert dem under trekket.
På rullesteinslokalitetene finner vi også kjøttgjemmer og sommergraver. Sommergravene er midlertidige graver som ble anlagt etter misjonstiden på 1600-1700-tallet, da samene ble pålagt å begrave sine døde i vigslet jord på kirkegården. Sommergravene måtte ligge lett tilgjengelig og der det ble tidlig bart, slik at de døde kunne graves opp og fraktes bort på sledeføre på vårisen. Rullesteinslokalitetene ved Lenesjávri/Leinavann var godt egnet til formålet. Landskapstypen ble nok også valgt ut fra tidligere symbolsk og rituell funksjon. Førkristne samiske graver ligger gjerne på nes, holmer og øyer. Slike steder er overgangssoner i terrenget og kan ha representert terskler til en annen verden. Ved Lenesjávri/Leinavann finner vi offerplasser med tilsvarende beliggenhet, ved innsnevringer i vannet.