• Havrå kulturmiljø

    datafangstdato
    • 2012-03-07T00:00:00Z
    forsteDigitaliseringsdato
    • 2012-03-07T13:14:40Z
    id
    • 29
    informasjon
    • Gården Havrå ligger i det brattlendte fjordlandskapet langs Sørfjorden på østsiden av Osterøy i Hordaland. Arkeologiske stikkprøver og pollenanalyser forteller om menneskelig aktivitet på Havrå siden steinalderen. Gården består i dag av 8 bruk. Samtlige våningshus og de største driftsbygningene danner et dobbelt rekketun. Flere godt bevarte kvernhus ligger langs den største bekken og de fleste utløer (flor) ligger i tilknytning til det opprinnelige sammenhengende steingjerdet som skiller innmark fra utmark. Det har vært svært lite nybygging på Havrå i de senere år. Karakteristisk for driftsbygningene er helt eller stedvis bruk av brake, eller einer, som ytterkledning utenpå grindverkskonstruksjon. Dette representerer en meget gammel byggetradisjon som i dag bare er bevart i et begrenset område i Nord- og Midthordland, med Osterøy som kjerneområde. Havrå er en av de meget få uutskiftede gårdene som er igjen i Norge. Utskifting av gårder i dette området tok til på slutten av 1800-tallet. Teigdelingen i innmarka på Havrå er intakt, noe som er med på å gi gårdens landskap karakter. Gården er også delt opp i 5 overordnede driftsområder; Bøen (teigdelt innmark), Berget, Slåttene, Utgjerdet og Marka, som har ulik karakter og ulike vegetasjonstyper og derfor har vært utnyttet på ulikt vis. Driften på gården ble avviklet fra 1950 årene og utover på 60- og 70-tallet. Aktivitetene på Havrå har i stor grad vært styrt av ressurstilgang, ressursutnyttelse og ressursflyt. Særlig kan fremheves bruk av lauvtrær til husdyrfôr, gjennom lauving, rising evt. skaving (alm), til hesjer, redskaper og husgeråd. Dette er også en vesentlig del av kulturhistorien. Mye av livet på Havrå opp igjennom tidene avspeiler seg i mengden bygninger og deres plassering og funksjoner, materialbruk, tekniske innretninger (f.eks. løypestrenger), og spor i landskapet, f.eks. teigdeling og styvingstrær. Området inneholder også en rekke automatisk fredete kulturminner. I tunet er det dokumentert en middelalderbygning, Gulliksbua. Arkeologiske stikkprøver har bl.a. gitt funn av tidligere boplasser.
    kommune
    • 4630
    kulturmiljoId
    • K12
    kulturmiljokategori
    • M-FRE
    lokalId
    • 12
    malemetode
    • 82
    navn
    • Havrå kulturmiljø
    noyaktighet
    • 200
    oppdateringsdato
    • 2017-05-29T11:58:17Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    vernedato
    • 1998-12-04T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    vernetype
    • FOR
    versjonId
    • 20230126