Landskapet omfatter nåværende og eldre jordbrukslandskap på en omkring tre kilometer lang strekning mellom de to tettstedene Ulsåk og Trøym. Her ligger gårdene Grøte, Joleim og Imre, som alle tre er delt opp i flere bruk. Det er rundt 20 tun innenfor landskapet. Tuna ligger på rekke på en avsats bare noen meter høyere enn riksveien, og har en blanding av eldre og nyere bebyggelse. De fleste bygningene er fra 1900-tallet, dette gjelder spesielt våningshus og driftsbygninger. De store driftsbygningene, som i hovedsak er i bruk, er dominerende, og mesteparten av bebyggelsen er tilknyttet jordbruksdrift. Nedenfor tuna og på sørsida av riksveien ligger det «moderne» landskapet, kalt Joleimsmyran. Det omfatter den flate dalbunnen, som inneholder fulldyrket eng med løer på de fleste eiendommene. Opprinnelig var dette flomutsatte arealer, brukt til myr- og skrapslått. Midt på 1800-tallet begynte oppdyrking av jord til grasmark i Hemsedal. I bygdeboka fra 1914 står følgende: «Det største jorddyrkingsarbeide i bygden endnu er fællesarbeidet i Grøto og Joleimsmyren». Det ble dyrket 1100 dekar og anlagt en gjennomgående landbrukskanal for drenering og for å øke produktiviteten. Reguleringen av vassdraget rundt 1960 bidro også til denne utviklingen. Større avlinger skapte behov for større løer, og de gamle tømmerløene ble i løpet av tidlig 1900-tall erstattet av litt større løer i bindingsverk. Mange av disse er fortsatt bevart. Ovenfor tuna ligger tidligere åker og eng. Den omfattende oppdyrkingen av dalbunnen har gitt gårdene tilstrekkelig med areal til fôrdyrking, slik at den tidligere innmarka i hovedsak har unngått «maskinell omforming», men i stedet blitt omgjort til beite. De tidligere åker og engarealene har et stort innslag av rydningsrøyser og steingjerder. Spesielt åkrene måtte ryddes for stein. Endel av disse ble brukt i steingjerder, men det meste ble til rydningsrøyser. Mange av røysene og gjerdene kom til som en følge av et omfattende jordskifte rundt forrige århundreskifte.