Seterdalen er en bred dal med slake dalsider som går over tregrensa på begge sider. Numedalslågen, med mange små øyer og store steinblokker, snor seg gjennom landskapet. Dalbunnen er ganske myrlendt, men er også preget av mye fjellbjørk, som dekker åssidene opp til rundt 1100 moh. Ossjøen ligger omtrent midt i landskapet. Innerst i dalføret, vest for elvemøtet mellom Heinelva og Numedalslågen, er det i dag så å si ingen bebyggelse. Her går grensa til Hardangervidda nasjonalpark. Landskapet virker ved første øyekast urørt, men man skal ikke lete lenge før man ser at hele området har vært utnyttet av folk til alle tider. Ulike kulturminner vitner om at landskapet har vært brukt i et langt tidsrom og på ulike måter, og at det har vært en intensiv utnytting av ressursene. Seterdalen er rik på kulturminner fra ulike perioder. Kulturminnene forteller om utviklingen og utnyttelsen av ressursene i fjelltraktene inn mot Hardangervidda helt fra steinalderen og fram til i dag. Langs de gamle slepene finnes både steinalderboplasser, jernvinner med blestertufter og kullgroper, fangstanlegg, gravplasser, steinlæger, steinbuer og setrer. Rundt Ossjøen er det registrert flere oppholdssteder og boplasser fra steinalderen. Lokalitetene er lite undersøkt, men gir et godt bilde av hvor lenge området har vært brukt av mennesker. De viser også hvor viktig ferdselen langs de store vassdragene var for de første jegerne som høstet av de rike viltforekomstene helt opp mot Hardangervidda. Ossjøen er et av få uregulerte vassdrag tett på høyfjellet i Buskerud, og steinalderboplassene ligger ennå langs dagens strender 951 moh. Ved Låglitunga viser over 40 systematisk anlagte fangstgroper hvordan de tallrike reinsdyrflokkene var en viktig fangstressurs. Gropene er trolig fra jern alder. Fangstsystemet kan sees i sammenheng med de store fangstanleggene i Dyregravshalle og ved Skarvsvatnet litt lenger sør, og viser en imponerende organisert jaktteknikk. Store arbeidsressurser må ha blitt lagt ned for å bygge og opprettholde et slikt fangstanlegg. Det er registrert flere jernvinner på begge sider av dalføret. Jernvinnene er fra vikingtida og middelalderen og flere har svært høy pedagogisk verdi etter som slagghauger, blestertufter og mulige ovn steder er synlige i terrenget. Kullgropene ligger i liene rundt store jernvinneanlegg, og viser forbindelsen mellom dem. Jernet må ha vært en viktig ressurs i mange generasjoner siden omfanget av utvinningen er så stort. Det er funnet en skafthulløks fra jordbrukssteinalderen på Bekkenseter. Ved Bjordalsbekken ligger det en gravhaug, trolig ei kvinnegrav. Jakt og fangst har sammen med utvinning av jern skapt livsgrunnlag langt inn mot Hardangervidda. Gravhaugene kan vitne om fast bosetting så langt tilbake som i jernalderen. Utstrakt kontakt over Hardangervidda har tidlig vært viktig. I Seterdalen kommer det ned to sidegrener av nordmannsslepene. Slepene var ferdselsveier og kommunikasjonsårer over fjellet i gammel tid. Her gikk driftekarene med fedriftene sine, og handels karer fra både øst og vest for å handle på ulike markeder. I middelalderen må handel med produkter som jern og skinn ha vært av stor betydning. For gårdene i fjellbygdene var dette viktige byttemidler mot korn, fisk, salt og andre varer. På Kolsfet ved Ossjøen skal det ha vært en markedsplass i middelalderen (muligens tidligere), som viser hvor viktig denne handelen mellom øst og vest var. Det finnes rundt 20 setrer og noen få steinlægre i området, med både ruiner og stående bygninger. Setrene har vært langsetrer til gårder i hovedbygda i Dagali. De fleste setervollene ligger på nordsida av vassdraget, i en slak solvendt helling. Setervollene er, med unntak av én, ikke ryddet for stein. Her er flere eldre bygninger, både av tre og stein, i tillegg til et antall ruiner. Ingen av setrene er lenger i tradisjonell bruk, men de fleste har seterbuer/hytter som brukes. På Urdeli var det drift til 1990-åra. Alle setervollene har fortsatt et åpent preg. På Urdeli, Hårånatten, Hølet og Bekkenseter er det delvis bevarte seterhus i stein. Åan er i en særstilling med mange eldre tømmerhus.