Smådøldalen er i hovedsak en skogkledd dal. Den midtre delen har på østsida en bratt li som går helt opp til snaufjellet ved Jøransetfjellet og Fauskofjellet, med høyeste punkt på 1369 moh. Resten av dalen har slakere dalsider. Dalbunnen stiger slakt fra ca. 620 moh. til Leiråvatnet 933 moh. Øverst flater dalen mer ut med større myrer og et par vann i dalbunnen. Innenfor landskapet er det rundt 20 setrer. Bergsjøstulen lengst i nordvest er den største med tre voller som tilhører tre forskjellige gårder. Det er tre andre setrer som også består av tre voller, mens resten kun har én voll på hver seter. Det er i dag ingen tradisjonell seterdrift i Smådøldalen, men de fleste vollene beites, og på noen blir graset slått. Steingjerder og rydningsrøyser preger landskapet. Mange eldre seterbygninger, både seterbuer, fjøs og løer, er bevart. Noen få nyere seterbuer og hytter har kommet opp på setervollene, men ingen nye større fjøs. To av gårdene på Bergsjøstulen deler fjøs/løe, mens de har hver sin seterbu. Denne typen fellesskap er ikke kjent fra de andre setrene i Smådøldalen. Den gamle seterveien fra Uvdal krysser vadet ved Fauskodammen. Her gikk også den gamle kirkeslepa fra Tunhovd til Uvdal stavkirke. Slike gamle veifar blir ofte omtalt som sleper, og er tydelige bevis på at det har foregått ferdsel over lang tid. Bruk av kløvhest var også vanlig for å kunne transportere varer på disse slepene, derfor blir de omtalt som kløvsleper. Det finnes rester etter mange dammer og andre fløtningsinnretninger i Smådøldalen. Fauskodammen er den største av disse dammene, og ligger ca. 150 meter ovenfor en bevart damstue og stall. Damkonstruksjonen er laftede tømmerkister fylt med stein. Her var det fire luker og en høyde på rundt tre meter. Noe av treverket er fremdeles synlig. Dammuren er videreført på hver side av elva. Dammen var i bruk så lenge det ble fløtet tømmer i Smådøla, til 1953, og har mest sannsynlig tradisjoner tilbake til slutten av 1600-tallet. Slaggforekomster og kullgroper, restene etter eldre tids jernutvinning, er påvist flere steder i Smådøldalen. Disse viser jernalder og middelaldersamfunnets utnyttelse av utmarksressursene i området. De mange myrene har vært rike på myrmalm, og skogen har gitt bra med trevirke til både kullgropene og ovnene. Et større jernvinneanlegg ved Fausko er datert så tidlig som folkevandringstid (440–650 e.Kr.). Anlegget ligger på en markant morenehaug i myrlandskapet. Fra toppen av morenehaugen er store slaggblokker blitt veltet nedover og ligger i dag synlige langs kanten. Anlegget er et av de største jern vinneanleggene som er påvist i Buskerud, og vitner om en storstilt førindustriell jernproduksjon.