Landskapet omfatter den nedre delen av innsjøen Krøderen i Krødsherad kommune, med jordbruksarealer på begge sider. Fra tettstedet Krøderen i sørøst til tettstedet og kommunesenteret Noresund i nordvest er det rundt 10 kilometer i luftlinje. På det bredeste er Krøderen omkring 1,5 kilometer. Innsjøen ligger 132 moh., mens åsene rundt går opp til over 500 moh. på det høyeste og bratteste i nord. Krøderen er en av de større innsjøene på Østlandet. Landskapskarakteren endrer seg omtrent ved Noresund, der innsjøen er på det smaleste. Den nordre delen av Krøderen er smalere enn den er lenger sør, og her er terrenget på sidene brattere, og jordbruksarealene mindre og mer oppstykkede. Nordvest for Noresund ligger Norefjell, et fjellparti med høyder på over 1400 moh. Norefjell er synlig fra store deler av bygda.
Landskapet ved nedre del av Krøderen er relativt flatt, spesielt på vestsida. Her er det tilnærmet sammenhengende jordbruksområder, med dyrking av korn, gras og bær. Det største sammenhengende jordbruksområdet ligger lengst sør på vestsida. Et nyere landskapstrekk er tunneler til dyrking av bringe bær. Svært mange av gårdsbruka har firkanttun med relativt mange og store bygninger. Det er ofte en eller to hvitmalte våningshus i sveitserstil eller eldre, sidebygninger med bryggerhus, drengestue, vedskjul og vognskjul, en eller to rødmalte stabbur og rødmalte drifts bygninger. Tun og bygningskarakteren fra sveitserstilperioden, med et stort antall eldre bygninger, er godt bevart. Tettstedet Noresund, på østsida av Krøderen, avsluttes i sør med den tidligere doktorgården Sole. Sør for Sole er Olberg, gårdsbruk og tidligere skyssstasjon, med freda 1700talls våningshus. Her er innmarka fortsatt i bruk, helt opp til det nyere tettstedet. Det gamle bygdesenteret med kirke, kommunehus/ bank og forretning ligger rett ved tunet på Olberg, og har langt på vei bevart sin opprinnelige karakter. Sør for Olberg ligger prestegården Nordre Bjertnes med eldre bebyggelse og innmark i bruk. Her står den freda eika «Den gamle mester». Dikterpresten og eventyrsamleren Jørgen Moe holdt til i Krødsherad i flere år, og skrev dikt om den gamle eika, som fortsatt er et viktig element i land skapet. På Bjørøya midt i Krøderen ligger Villa Fridheim, med en freda dragestilbygning. Den ble oppført som landsted for en trelasthandler, og er i dag eventyrmuseum. Både hovedbygning og stabbur er freda. Et interessant trekk er husmannsgrenda Øygarden som tilhørte Skinnesgårdene. Mens gårdene ligger på den flate og veldyrka vestsida, ligger plassene på den andre sida av Krøderen, delvis på en smal stripe ned mot fjorden, og delvis i den skogkledde lia ovenfor. Plassene har imidlertid vært relativt store, og alle ble sjøleierbruk i første del av 1900-tallet. De tidligere husmannsplassene her er representative for denne typen kulturmiljøer på flatbygdene og de nedre dalbygdene i Buskerud. De ligger for seg selv et stykke fra gårdstuna, her er dette ekstra tydelig da fjorden skiller dem. Det er flere store Skinnes-gårder, noe som resulterte i et stort antall husmannsplasser. Husmannsplassene ligger delvis samlet. Bebyggelsen er en blanding av ombygde og tilbygde bygninger fra husmannstida og bygninger fra tida etter at plassene ble sjøleierbruk. Landskapet forteller også viktig samferdselshistorie. Vinterveien over Krøderen ble brukt av blant andre hallingdøler på vei til Drammen og Kongsberg. Om sommeren var det båttrafikk på fjorden. Det første dampskipet kom i 1861. Etter at Krøderbanen ble åpnet i 1872, økte dampskipstrafikken. Mye av grunnlaget for skipstrafikk på Krøderen falt bort da Bergensbanen åpnet i 1909.