Rollag kirkebygd ligger i en relativt bred dal med flat dalbunn. Rollag stavkirke står sannsynligvis på det første kirkestedet i bygda. Kirken er nevnt første gang i skriftlige kilder i 1424, men er eldre. To steinkors finnes ved kirken. Stavkirken er fortsatt i bruk som soknekirke. Like på oversiden av KULAområdet snevrer dalen seg inn, mens den har samme preg sørover til Djupdal. Jordbrukslandskapet er relativt likt også på vestsida av Lågen. Dalsidene på begge sider av elva er bratte og med få gårdsbruk, spesielt på vestsida. Den delen av landskapet som ligger i dalbunnen avgrenses av Numedalslågen i vest og en relativ bratt skogkledd li i øst. Mot sør avgrenses området av et smalt skogsparti mellom søre Tråen og Skarpmoen. Arealet i dalbunnen ligger på rundt 200 moh. og er i hovedsak småkupert og består i stor grad av fulldyrka eng.
I den bratte lia rett nord for prestegården ligger Paradisgrenda. Her ligger gårdstuna mer eller mindre på rekke, med innmark både på oversida og nedsida i den bratte lia. Sammenhengen landskapsmessig mellom de tidligere husmannsplassene og prestegården nedenfor var tydeligere da landskapet her var mer åpent. Øst for Paradisgrenda går de to elvene Nordåe og Søråe gjennom skogen i dype juv. Den nordøstre delen av området er rikt på utmarksressurser, består av skog og mye, og stiger opp til over 600 moh. før landskapet flater ut. Rollag prestegård strekker seg fra Lågen i vest og inn til delet mot Sigdal i øst. Den har et stort skogareal, men har relativt lite innmark. Tunet ligger i flatt lende litt opp fra Lågen der elva svinger. Betydningen av gårdsnavnet er ikke kjent, men sisteleddet kan være «fiskeplass». Det er sannsynlig at gården har vært prestegård så lenge det har vært kirke her, tilbake til 1100-tallet. Tunet på Rollag prestegård inneholder flere freda hus. På det meste har ti husmanns plasser hørt til prestegården. Flere av plassene ble sjøleierbruk etter lov om oppheving av husmannsvesenet. Innenfor området ligger det et par setrer som tilhører prestegården. Det er spor etter kullmiler, og her finnes det også fløtningsminner med rester etter flere dam-anlegg. Lenger ned er det oppmurte stier som kalles lakterveier. «Lakter» er en gammel lengde og volumenhet som ble mye brukt i tilknytning til bergverksdrift. Ved ble fraktet på sleder langs lakterveien, ned mot vassdragene slik at vårflommen kunne frakte det via Numedalslågen til Kongsberg, hvor det ble brukt til fyrsetting i sølvgruvene. Sør for Rollag kirke ligger en holme kalt Tjuvholmen. Holmen skal være brukt som rettersted i gammel tid. De som ble avrettet kan ha blir gravlagt lenger sør, på SøreTråen, der det ligger en haug som heter Tjuvhaugen. Her skal det ha vært gravsted for tjuver og andre forbrytere som ikke fikk ligge i kristen jord. I forbindelse med byggingen av Numedalsbanen ble det funnet tre komplette skjeletter og dessuten en hodeskalle i haugen. Tråen er mest sannsynlig blant de eldste gårdene i bygda, og kan være ryddet i eldre jernalder. Navnet betyr innhegning for husdyr, og peker på at Tråen opprinnelig hørte til en annen og eldre gård, trolig Rollag. Gården har blitt delt i NordTråen og SøreTråen allerede i tidlig middelalder, og seinere videre oppdelt. De fire Tråen-gårdene har tradisjonelle tun med flere eldre godt bevarte bygninger. Da biskop Jens Nilssøn reiste gjennom Numedal i 1595 var det lensmannsgård på Tråen. Den første husmannsplassen til NordTråen har trolig blitt ryddet rundt 1700. Områdets sentrale rolle i fortida underbygges av det rike skattefunnet fra vikingtida, kalt Tråenskatten. Sølvskatten ble trolig gravd ned tidlig på 1000-tallet, og inneholdt flere smykker og mynter. Noen av myntene er fra Usbekistan, Bysants og Danmark. Den nedlagte Numedalsbanen går gjennom om rådet, delvis mellom gårdstuna og skogen i øst, delvis nærmere Lågen. Jernbanen ble anlagt på grunn av kraftutbyggingen høyere opp i dalen, men har hatt stor betydning også for Rollag ved at det ble enklere kommunikasjon ut av bygda.