Dette er et åpent slettelandskap, der slake terrengformer dominerer i den brede dalbunnen. Vestfosselva renner relativt rettlinjet gjennom landskapet og er et sentralt element med frodige randsoner i et ellers åpent og homogent landskap. På østsida og parallelt med elva ligger Voldstadveien, som et viktig linjedrag, med velholdte gårdstun på rad og rekke. Bergshaugen og høydedraget videre nordover av slutter landskapsrommet i vest med en klart markert høyde godt synlig i det ellers flate landskapet. Landskapet har en klar avgrensning mot tettbebyggelsen i utkanten av Hokksund i nord og Vestfossen i sør, mens avgrensningen mot jordbrukslandskapet i nordøst og vest i mindre grad er klart definert. Det aller meste av landskapet er fulldyrket med mindre arealer med beite i grunne raviner langs Vestfosselva. Området er flatt og dalbunnen ligger på omtrent 5 moh. Gårdstuna øst for elva ligger på omtrent 15 moh., mens høydedraget med Berg gårdene ligger litt høyere, omlag 50 moh. I randsonen til gårdene på østsida av Vestfosselva er det noen tidligere husmannsplasser og mindre arealer med innmark. Her stiger landskapet slakt. Det er rundt 30 middels store gårder i området, omtrent like mange på hver side av elva. Byggeskikken er dominert av bygninger typisk for flatbygdene fra 1800 og 1900-tallet, med noen få 1700talls hovedbygninger. Mest utbredt er firkanttun med hvitmalte innhus og rødmalte driftsbygninger og mange store trær i tuna. Gårdstuna på Vollstad og Berg er spesielt godt bevart. På den høyestliggende delen av Bergshaugen lå tunet til den opprinnelige Berggården. Dette var en stor gård som skal ha vært udelt fram til 1830. Etter dette ble den oppdelt, og i dag er det fem Berg gårder. Høydedraget fra Sem over Berg til Spæren har vært et attraktivt område for tidlig jordbruksbo setning. Mange rike funn tyder på at området har vært sentralt langt tilbake i tid. Det er blant annet påvist et utpløyd gravfelt, og flere forhistoriske hus og bosetningsspor, trolig fra jernalder og middel alder. Rike funn viser at menneskene her må ha hatt en stor innflytelse opp gjennom historien, og at Berg og Sem har vært gårder med sentrale funksjoner i vikingtid. Her ble det trolig arrangert markeder som tiltrakk seg både spesialiserte håndverkere og handelsmenn. Berg og Sem var fra middelalderen Eikers administrative sentrum, med tingstue og kirkested på Berg og adelig setegård på Sem. Arkeologiske funn tyder på at Sem og Berg har hatt funksjon som sentralgårdsområde i Eiker også i yngre jernalder, og har hatt fast gårdsbosetning tilbake til bronsealderen. Trolig er den historisk kjente tingstua også en videreføring som tingsted fra vikingtid eller eldre. I middelalderen lå det en kirke på Bergshaugen. Dette var trolig en steinkirke og Eikers eldste kirke. Her lå også Eikers sentrale tingsted fram til 1400-tallet, og våpenting for leidangen. Selv om både Berg og Sem er sentrale gårder fra høymiddelalderen, strekker denne statusen som bygdas administrative, rettslige og kultisk/religiøse sentrum seg trolig tilbake til yngre jernalder. Tidlig på 1200-tallet skal Sem ha tilhørt ridderen Svend Basse. Sem var sete for Eikers første lensherre fra 1338 og tilhørte kronen fram til 1541. Da ble Sem kjøpt av lensherren på Akershus, Peder Hanssøn Litle, som har blitt antatt å være etterkommer etter Svend Basse. Sem ble på nytt krongods i 1602 og residens for lensherren i Eker len. Det var den fortsatt i 1628 da Ove Gjedde, lensherre og seinere riksadmiral, fikk bygd et renessanseslott med tilhørende bygninger og hageanlegg. Slottet, som ble kalt Kongens hus, stod bare fram til 1684, men granittblokkene fra slottets kjeller ligger fortsatt midt på sletta der det på 1970-tallet ble bygd nye hus.