Landskapet er et sammenhengende nedbeitet kulturlandskap som omfatter gården Kjellnes, deler av gården Råga og hele området Hågåsen. Det ligger på vestsida av øya, like sør for Kirkehamn. Her finnes ingen beskyttende skjærgård, men øya er småkupert, med fjell som rager opptil 290 moh. Det er mange lune viker og områder som ligger i le for vestavinden. I de mindre dalgangene ned mot sjøen, hvor det ligger stein og grus fra lokal erosjon, har det vært mulig å dyrke jorda. Næringsinnholdet i denne typen åker er lav i forhold til for eksempel morenejorda på Lista. Kultivering av åkrene har foregått ved tilføring av store mengder organisk materiale, som husdyrgjødsel, torvmyr og tang fra sjøen, samt sand og grus. Landskapet er i dag fortsatt preget av dyrking og beite. De første menneskene kom hit i steinalderen for å fiske og jakte på fugl, sel og småhval. Etableringen av gårder her i jernalderen har å gjøre med Hidras strategiske beliggenhet og marine ressurser og ikke med mulighetene for jordbruk. Ressursgrunnlaget for jordbruk er ikke like bra her som på fastlandet, men to funn fra jernalderen viser at ressurssterke personer likevel satte gården sin her. For det første ble det på gården Hæstad i Rasvåg i 1845 funnet to massive armringer av rent gull. Den ene ringen ble senere kjøpt av Kong Oscar I av Sverige, som ga den til sin hustru, dronning Josephine. Det andre funnet er en stein med en runeinnskrift som er blitt datert til 400 e.Kr. Den ble funnet i 1850 på gården Reistad. Gården Kjellnes lå på sørvestsiden av Vestrøyna, helt ytterst ute mot havet i sørøst. Selve bebyggelsen lå i le på nordsiden av et høydedrag. I den avlange bukta Hellevågen ligger det gode gårdshavner ved Kjellnes i sør og ved Råga i nord. Det spesielle ved Kjellnes er at gården ble solgt til et sauebeitelag i 1905 og fraflyttet samme år. Det har vært kontinuerlig beite på gården fram til i dag, som er uten veiforbindelse. Gårdstrukturen er derfor svært godt bevart, med ruiner etter mange hus, potetkjellere, små steinsatte hager, driftsveier og rydningsrøyser – og viser et helt alminnelig kystbruk på Agder på 1900-tallet. Ytterst ute mot havet og på det høyeste punktet på gården ligger det en enslig kystgravrøys. Fra graven er det vid utsikt utover Nordsjøen, Listalandet og Dragøya. Den sentrale plasseringen langs skipsleia er årsaken til at gården var krongods på 1600-tallet – og at stedet ble trukket med i europeisk storpolitikk. Under Napoleonskrigene kjempet Danmark-Norge på samme side som Napoleon. Den 11. september 1808 ble kyst-vernet på Hidra varslet om at et britisk krigsskip var på vei mot land. Tretti mann fra kystvernet tok stilling på Kjellnes for å stoppe fienden. Fra Lista kom det i tillegg forsterkninger på 150 mann i 12 båter. Slaget ved Kjellnes endte med at britene ble jaget til havs. Militær aktivitet i mange perioder har satt sine spor i landskapet på Hidra. Noen få hundre meter i luftlinje mot nord fra Hellevågen ligger Hågåsen. Den høyeste toppen ligger 158 moh. og er et strategisk viktig sted. Herfra har en god oversikt og gode muligheter for å videresende beskjeder til andre. På Haakon den godes tid ble det tent bål langs norskekysten hvis fare nærmet seg. Bålene var synlige fra nærmeste vete, og faresignalet ble slik spredt videre ved hjelp av en lang rekke bål. På Hidra var Lindåsen stedet der en tente en slik vete. Systemet med veter var enkelt, men ga lite presise beskjeder. Presisjonen ved varsling ble forbedret tidlig på 1800-tallet da et nytt optisk telegrafsystem ble etablert langs kysten. På Hågåsen lå stasjon nummer 1 i den Vestenfjeldske kystsignallinje, som via 73 andre punkter endte opp i Bergen. Den norske nøytralitetsvakten hadde utkikk herfra i 1939–40. Etter krigsutbruddet etablerte okkupantene seg tidlig på øya, med utkikksposter blant annet på Hågåsen. Hærkystfortet på Hågåsen ble etablert fra mai 1941. Oppgaven til fortet var å kontrollere havområdet vest for Lista og innløpet til Flekkefjord og Kvinesdal. Luftvernkanoner ble brukt i kamp mot engelske fly som var på vei til Knaben for å bombe gruvene.