Der Glomma møter Øyeren i nord finner vi Nord-Europas største innlandsdelta, et landskap som domineres av mange øyer og sandbanker med strandområder rundt. Skogsområder omkranser store deler av landskapet, og skogen har alltid vært en viktig ressurs. Treslagene som ble brukt til materialer for tusen år siden vokste ofte langt fra bosetningsområdene. Derfor er det sannsynlig at tømmerfløting, der det var mulig, allerede da var en viktig transportmåte.
Det har vært fløtet store mengder tømmer i Glomma gjennom flere hundre år. Skriftlige kilder dokumenterer fløting ved Bingen lenser tilbake til 1500-tallet, men antagelig startet det tidligere. Bingen lenser ligger ute i Glomma ved tettstedet Sørumsand. De majestetiske steinkarene er godt synlige i landskapet. Ved strandbredden på begge sider av Glomma er lenseplasser (fløterbruk) og hvilebrakker for arbeiderne på anlegget fortsatt bevart.
Tidligere strakte Øyeren seg kun fra Mørkfoss i Spydeberg og opp mot Enebakk. Områdene i nordenden var tørt land, og elveløpene buktet seg fram. Bordbåtene med plank fra de mange oppgangssagene i området ble staket oppover Nitelva til Lillestrøm der plankekjørerne overtok. I årene rundt 1860 kom den første reguleringen av Øyeren. For å få bukt med de store vårflommene ble vintervannstanden regulert opp med nesten to meter og de lavtliggende områdene kunne tas i bruk til tømmerfløting. Noen beitearealer gikk tapt, mens andre områder kunne tas i bruk, siden de ble sikret mot oversvømmelse. Slik endret reguleringen landskapets karakter.
I 200-300 år ble tømmeret sortert ved Bingen lenser, et lenseanlegg nedenfor Bingsfossen. Kongsvingerbanen kom i 1862, og Fetsund ble valgt som krysningssted over Glomma. I 1860 1861 ble hovedlensene flyttet til Fetsund og Bingen lenser ble da en atthaldslense som stoppet tømmeret. De første dampsagene ble bygd ved Nitelvas bredder på stedet som etter hvert fikk navnet Lillestrøm. Da ble også Glomma det vassdraget i Norge som fraktet mest tømmer, og Bingen- og Fetsund lenser ble et viktig knutepunkt.
Byggingen av jernbanebrua over Glomma ved Fetsund førte til at mye av virksomheten ved Bingen ble flyttet til Fetsund. Bingen lenser fungerte da som et stort tømmerlager som slapp dagsrasjonene med tømmer nedover elva til Fetsund. Ved Fetsund lenser ble tømmeret sortert, buntet og slept videre nedover Øyeren til Østfold eller til lokale sager. Like utenfor KULA området, nært opp til Bingen lenser, ligger startstedet for den smalsporede jernbanen Urskog Hølandsbanen/Tertitten som i sin tid ble bygget for tømmertransport og som knytter området til Haldenkanalen i Østfold. Bingen- og Fetsund lenser er tett knyttet til hverandre historisk og sporene fra begge er godt synlige i landskapet. I 1985 ble driften ved anleggene lagt ned og tiden da tømmerslepene gikk nedover Øyeren var over.
Det som fortsatt er bevart av fløtingsanlegget på Fetsund består i dag av 2,5 km anlegg i vann, \ 25 bygninger, 12 stålbåter og 23 robåter. I tillegg ligger det kulturminner som lenseplasser, bygninger tilhørende lenseanlegg og rester etter sagbruk, langs Glomma.
Flere åer og bekkedrag som har hatt en sentral rolle for tømmerhistorien munner også ut i vassdraget. Sør for deltaet finner vi spor etter den omfattende sagbruks- og industrivirksomheten som fantes her.
På vestsiden av Øyeren har vannveiene i landskapet vært grunnlaget for sagbruk i flere hundre år. Fra 1500-tallet og fram til omkring 1860, har det vært sagbruk og annen industri ved Nordbyåa, som var et viktig industriområde i Rælingen i nærmere 400 år. Ved Byåa, lenger sør var det på det meste syv sager. De nederste sagene lå nesten helt nede ved Øyeren, og var trolig basert på innkjøpt tømmer som kom vannveien. Flere lensefester ligger helt eller delvis ute i vannet ved åa. Dette er antakelig rester etter oppsamlingsanlegg for tømmer. Nordbyåa og Byåa har begge rester etter de mange oppgangssagene som fantes på Nedre Romerike før dampsagene gjorde sitt inntog.
I Gansdalen, på østsiden av Øyeren, var det sagbruksdrift fra rundt år 1600. Før det nåværende sagbruket ble anlagt i 1882, bestod Gahn Bruk av 12 oppgangssager som lå etter hverandre i Gansåa og Østanesåa. Samlet var Gansbruket det største sagbruket i Fet og sentrum for sagbruksindustrien rundt Øyeren. Bruket fikk fløtet tømmer fra Fetsund Lenser. Gansbruket er det eneste sagbruket som er bevart innenfor dette landskapet og vitner om den store sagbruksvirksomheten som en gang var rundt Øyeren. På en høyde over bruket ruver fortsatt Gan gård hvor brukseieren holdt sine sommerfester med bemidlede gjester fra hovedstaden.
Området har stor tidsdybde. Langs Glomma ved Bingen finner vi gravrøyser, Romerikes eneste kjente helleristninger med motiver av blant annet en båt, og funnstedet for Norges eldste båt; Sørumbåten en stokkebåt fra ca. 170 år f. Kr. Nord for området, like ved Sørum middelalderkirke, ligger Sørum gård som var setegård for Suderheimsætten, en av de rikeste adelsslektene i Norge i middelalderen. I området rundt Sørum kirke er det en uvanlig høy tetthet av kulturminner som viser hvor viktig dette stedet har vært i lang tid.