I andre halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var Norge en stor aktør i den internasjonale handelen med naturis. Store mengder isblokker ble produsert og fraktet med skip, først og fremst til England, men også til Europa ellers og andre kontinenter. Næringen hadde sin storhetstid i de siste tiårene av tiden da seilskuter av tre fremdeles spilte en vesentlig rolle, og hadde stor betydning for skipsfartens utvikling.
Sammen med tekniske nyvinninger som dampskip og jernbane bidro handelen med naturis til framveksten av en moderne livsform og byvekst. Før moderne kjøleteknologi tok over på 1900 -tallet, var kjøling med naturis viktig for mattrygghet og helse. Naturisen var også viktig i det norske samfunnet, der den ble brukt til kjøling i blant annet fiskerinæringen, meierier, bryggerier, kjøtthandel, apotek, sykehus, kjemisk industri og i private husholdninger.
Den store iseksporten begynte å avta ved århundreskiftet, og ble nesten helt borte under første verdenskrig. Men fortsatt var det mye isskjæring til hjemmemarkedet. I hovedstaden Christiania var det stor etterspørsel, og mye trengtes i lokalmiljøet.
I de første tiårene med iseksport fra Norge ble isen mest skåret på naturlige tjern og innsjøer. Fra rundt 1860 økte både etterspørselen og kravet til kvalitet på naturisen, og kunstige dammer ble anlagt for å øke det produktive arealet. Produksjonen og utskipingen av isblokker sysselsatte i toppårene tusenvis av mennesker langs norskekysten og flere hundre skip. Isdriften har hatt betydning for utviklingen av mange lokalsamfunn. Spesielt rundt Oslofjorden og på Sørlandskysten var det stor aktivitet.
Det var skipsreder Søren Parr i Drøbak som etablerte denne næringen i den indre delen av Oslofjorden, og mange fulgte i Parrs fotspor. Isdriften skulle sette sitt preg på flere av bygdene rundt fjorden, og Nesodden kom snart til å stå i fremste rekke blant dem. Nesodden var en av de kommunene i Norge som skar og eksporterte mest is i perioden 1870–1910. Helt fra 1870-årene til første verdenskrig var bortimot to hundre mann på isarbeid i flere uker en gjennomsnittlig «isvinter», de beste årene opp mot fire hundre. Dette fikk stor betydning fordi det tidligere tidvis hadde vært mangel på sysselsetting vinterstid. Denne blomstrende næringen forbedret arbeidernes kår og kan også være med å forklare hvorfor Amerikautvandringen var mindre fra Nesodden enn fra svært mange andre bygder.
Istrafikken satte sitt tydelige preg på Nesodden. Det ble ryddet veier og bygget isrenner, ishus, utskipingsanlegg, arbeiderboliger, smier, redskapshus og staller. Selv terrenget ble forandret ved at en rekke kunstige dammer ble anlagt og myrdrag og bekker ble til store dammer.
Vestre side av Nesoddlandet, der det gjerne var isfri led relativt tidlig, var et gunstig sted å anlegge isdammer. Spro-området ble et av tyngdepunktene i bygdas iseksport. Langs riksvei 157 gjennom Spro-området til Svestad ligger isdammer på rekke og rad: Gaupemyrdammen, Bråtedammen, Themsen, Torghagedammen, Blekkemyrdammen, Sprodammen, Rogneskjærdammen, Engsdammen og Nydammen med flere er alle kunstige dammer – anlagt mellom slutten av 1860- årene og slutten av 1880-årene. Isblokkene ble ført på slede og/eller transportert i isrenner fra dammene på høyden og ned til havnen ved fjorden – tyngdekraften gjorde mye av jobben. Ved fjorden ble isblokkene lagret i ishus i påvente av utskiping som foregikk fra tidlig om våren til utpå høsten.
For vel hundre år siden preget store ishus, isrenner og isdammer kystlandskapet flere steder østafjells. Med tanke på den omfattende virksomheten som var knyttet til isdrift er det få synlige spor i dette landskapet i dag. Det er først og fremst isdammer med oppmurte demninger og damvoller som er bevart og vitner om denne viktige kystnæringen på Østlandet. I området Spro – Svestad finnes det også rester av fundamenter til de karakteristiske ishusene og isrennene, og ved bryggene nede ved fjorden er det bevart fortøyningspåler for isskutene. Mange av driftsveiene som ble anlagt mellom dammene, ishusene og fjorden brukes fremdeles, mens andre ligger som spor i terrenget.